Her er forslagene som kan løse AFP-floken

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen skal prøve å finne tonen i lønnsforhandlingene som starter mandag 12. mars.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen skal prøve å finne tonen i lønnsforhandlingene som starter mandag 12. mars. Foto:

Av

LO og NHO har arbeidet med ulike løsninger som skal forbedre dagens AFP-ordning. Hvilken løsning som blir valgt, om noen, blir ikke klart før 8. april.

DEL

(frifagbevegelse.no)Avtalefestet pensjon (AFP) kommer til å bli det store spørsmålet i årets tariffoppgjør. Selv om oppgjøret ikke formelt starter før mandag 12. mars, ligger det allerede nå noen nye forslag på bordet.

LO og NHO har gjennom vinteren hatt en rekke møter for å finne løsninger på problemer med tilleggspensjonen AFP.

AFP-hullene

AFP-ordningen har en rekke hull, som gjør at mange som har jobbet i flere år i en AFP-bedrift likevel ikke får denne pensjonen.

Det er så mange som 25 prosent av de som jobber i en AFP-bedrift som 55 åring, som likevel ikke ikke kvalifisert for AFP når de fyller 62 år.

Reglene for AFP i privat sektor er klare: Du skal ha jobbet i en bedrift med AFP-ordning sju av de siste ni årene før en fyller 62 år. Du skal også være i arbeid når du fyller 62 år.

Det har gjort at sykmeldte og uføretrygdede ikke får AFP. Det rammer også arbeidstakere som mister jobben rett før de når AFP-alder og ikke får ny jobb i en bedrift med AFP.

Tilleggsytelse

Når LO og NHO møtes mandag ligger det allerede fire ulike løsninger på forhandlingsbordet:

1. Den første mulige løsningen dreier seg om å justere disse kvalifikasjonskravene. For eksempel at det ikke skal være nødvendig å jobbe sju år i en AFP-bedrift før pensjon, men at det kanskje kan holde med fem år.

2. En annen modell er å opprette en ny tilleggsytelse for dem som faller ut av AFP-ordningen på grunn av sykdom eller andre grunner rett før de kunne fått AFP. I en slik modell opprettholdes AFP-ordningen slik den er i dag, men de som akkurat mister retten til AFP kommer over på en annen ordning. Dette kan likne på betinget tilleggspensjon, slik de har blitt enige om i offentlig sektor.

Opptjeningsordning

3. LO ønsker primært denne løsningen: Å gjøre AFP-ordningen om til en gradert ordning. I dag er ordningen slik at enten er du kvalifisert for AFP, da får du 100 prosent, hvis du ikke er kvalifisert får du ingenting.

Det forhandlerne ser på nå er muligheten for å få til en gradert ytelse, basert på antall år i en AFP-bedrift. Hvis en har en opptjeningstid på 40 år, vil hvert år gi 1/40 eller 2,5 prosent rettigheter til ordningen. Et problem med denne ordningen er at arbeidstakeren kan oppfatte dette som en rettighet, og de tror at bedriften «skylder» arbeidstakeren penger.

Denne gjelden skal da i utgangspunktet føres som en forpliktelse i bedriftens regnskap, og kan føre til økt gjeld og økte avsetninger.

Dette var også en problemstilling for ti år siden da den nåværende AFP-ordningen kom. Da fikk partene en skriftlig garanti fra regjeringen om at AFP-forpliktelsene ikke trengte å føres i bedriftenes balanse. For å få til denne modellen må en få et tilsvarende brev fra regjeringen.

Opptjent tjenestepensjon

4. Den fjerde modellen som det arbeides med er å legge om AFP til en opptjent og innskuddsbasert tjenestepensjon. Dette er den ordningen som de har kommet fram til i Danmark, og som blir vurdert som et godt pensjonssystem.

Her betaler arbeidsgiveren normalt inn åtte prosent av lønna til pensjonen, mens arbeidstakeren betaler fire prosent. Det største problemet med en slik ordning er at det i en overgangsfase vil kreve dobbelt innbetaling.

Dagens AFP-ordning er en «pay-as-you-go»-ordning. Dagens innskudd i AFP-ordningen betaler dagens pensjon. I prinsippet er det ikke noe pensjonsfond i AFP-ordningen.

Dette forslaget vil innebære at det bygges opp fond for å betale framtidens pensjoner med. I en periode må arbeidsgiverne betale dobbelt: Både til dagens pensjonister og spare opp til framtidens pensjonister. Dette vil vare helt til den siste av dagens AFP-pensjonister er død.

En måte å komme seg unna dette på er at staten overtar regningen for dagens AFP-pensjonister mot å slippe eller redusere betalingene i framtiden.

Kollektive ordninger

En innskuddsbasert tjenestepensjon vil skyve risikoen over til arbeidstakeren, fordi pensjonene vil være avhengig av avkastning i blant annet aksjemarkedet.

Men hvis pensjonene blir håndtert i store kollektive ordninger, blir det i praksis liten risiko på hver enkelt.

Forhandlingene starter med kravoverlevering mandag. Partene regner med at det blir nødvendig med mekling, og da blir innspurten på meklingen antakelig natt til søndag 8. april.

Da vil vi få et endelig svar på hvilken løsning, om noen, som blir funnet i AFP-spørsmålet. Finner partene ingen løsning, blir det streik. (ANB)

Artikkeltags