Gå til sidens hovedinnhold

Sikkerhetsvaktene opplevde angrepet fra innsiden

Artikkelen er over 10 år gammel

Håvard Delbekk og Tor-Inge Kristoffersen har hatt sitt livs verste helg på jobb. Avdelingen deres har ansvaret for sikkerheten i regjeringskvartalet som fredag ettermiddag ble sprengt i terrorangrepet.

Klokken er 14.15 fredag 22. juli. Håvard Delbekk har avsluttet dagens rolige skift som operativ leder for vakttjenesten i regjeringskvartalet. Han beveger seg mot Oslo S og setter seg på toget til Moss for å dra hjem og se på sluttspurten i Tour de France i sin bolig i Vestby.

Mangeårig kollega Tor-Inge Kristoffersen, som også er bosatt i Vestby, er på det andre vaktskiftet i sikkerhetstjenesteavdelingen. Han startet arbeidsdagen klokken 14.00. En arbeidsdag som skulle vise seg å bli katastrofal.

Klokken 15.26 smeller det utenfor høyblokka i regjeringskvartalet og Kristoffersen befinner seg inne i bygget. Det blir kaotisk i Oslo sentrum.

Terror i Oslo

Tour de France-sendingen blir avbrutt av direktesendte nyheter på TV2. Det meldes om at en bombe har gått av utenfor regjeringskvartalet og Delbekk retter seg opp i stolen.

Han reiser seg umiddelbart opp og venter på neste tog til Oslo.
– Det første jeg tenkte var at jeg måtte komme meg på jobb. Jeg visste at kollegene mine i sikkerhetstjenesteavdelingen trengte hjelp. Jeg hørte på nyhetssendinger på radioen på toget til Oslo for å forsøke å danne meg et bilde av hva som hadde skjedd og hva som ville møte meg på arbeidsplassen min, forklarer han.

– Hva gikk gjennom hodet ditt fra du fikk meldingen til du var på plass i Oslo?
– Jeg fryktet at mine nærmeste kolleger var drept i angrepet, sier han.

På plass i Oslo måtte han først passere den ytre sperringen der hvor kun de med sterkest tjenestebehov fikk gå igjennom.

– På Høyesterettsplass møtte jeg kolleger som også møtte opp frivillig. Vi tok oss inn i bygningsmassen og kom oss ned i sikkerhetstjenestens vaktsentral som ligger under bakken og som var like hel og som fortsatt var i operativ drift. Kameraer i overvåkingssystemet fungerte og det meste av IKT-utstyret var i drift.
Ingen av Delbekks nærmeste kolleger i vakttjenesten var skadd i angrepet.

– Alle som var under jorda i vaktsentralen var i god fysisk behold. Det første de gjorde var å varsle politiet om hva de hadde sett og opplevde da det smalt. De begynte umiddelbart med å sikre bevis som vi hadde i vår videomatrise i kameraene. Disse bildene ble bearbeidet og overlevert til politiet, sier han og legger til:

– Politiet har fått det de trenger av videomateriell fra hendelsen.

Tok ansvar

Delbekk tok over kommandoen i vakttjenesten da han kom på jobb. Han som var operativ leder på vaktskiftet som var på jobb, konsentrerte seg om dialogen med politiet. Deretter bisto Delbekk og kollegene politiet og ansatte fra Statsbygg som kom for å bedømme skadene og avgjøre om det var trygt å være der.

– Vi fulgte politiet, brannvesen, militæret og Statsbygg tett hele dagen samtidig som vi tok vare på våre egne. Vi hadde et enormt fokus på egen sikkerhet og ikke minst samtalene med dem som hadde sett og hørt smellet. Mange av våre kolleger var til stede og gjennomførte livreddende førstehjelp. På flere av bildene som har blitt vist i media ser man våre kolleger ute på plassen som redder liv, forteller han.

Delbekk legger ikke skjul på at helgen har vært spesiell.
– Vi har sett enorme ødeleggelser. Hele høyblokka er ødelagt. R4-og S-blokka har også enorme skader. Resepsjonen er blåst ut og vi har mistet kolleger i angrepet. Det er helt forferdelig det som har skjedd, sier han med et tungt hjerte.

Kristoffersen klarer heller ikke å slippe tanken på hva som ville skjedd hvis angrepet ble gjennomført på en vanlig arbeidsdag.
– Hvis angrepet skjedde tidligere på dagen og utenom fellesferien ville antall drepte vært tidoblet. Ødeleggelsen ville vært enorme, forteller han.

De to har gjennom helgen hørt en rekke historier om folk som tilfeldigvis har endret de daglige rutinene og sluppet unna den katastrofale eksplosjonen med et nødskrik.

– En dame som har kontor i Høyesterett ble ropt på av en kollega og gikk ut i gangen for å prate. Fem sekunder senere ble vinduet og vinduskarmen slått inn over pulten hvor hun vanligvis sitter. Og slike historier er det mange av, forteller Delbekk.

Fikk skryt av Jens

Etter å ha jobbet nonstop en hel helg og kun fått tillatelse til å forlate bygget for å heise det norske flagget på halv stang, ønsker Delbekk å trekke fram innsatsen avdelingen, han og kollegene la ned i det som regnes som det kraftigste angrepet på norsk jord siden 2. verdenskrig.

– Jeg er utrolig stolt av arbeidsplassen min og jeg er stolt av å jobbe der jeg gjør. Jeg er stolt av å ha gode kolleger og dyktige folk rundt meg, men nå møter vi hverdagen og vi er ikke så synlige som ambulansepersonell, politi, brannmenn og det militære. Men vi gjør likevel en viktig jobb og flere ganger i løpet av helgen har jeg snakket med statsminister Jens Stoltenberg, en person vi har som primæroppgave å beskytte, og han har gitt masse skryt for jobben vi gjør. Han vet hva vi driver med til daglig. Å snakke om dette er god terapi for meg og en hyllest til mine kolleger som virkelig har stått på denne helgen.