Siv Jacobsen: – En terrier for Østfold

På hjemmebane: Varafylkesordfører og stortingskandidat Siv H. Jacobsen er sjelden hjemme i ukedagene. I helgene gir det derfor lykkefølelse å spise frokost sakte, lese avisene i stua, være med familien og ikke tenke på klokka, forteller hun. foto: Geir A. Carlsson

På hjemmebane: Varafylkesordfører og stortingskandidat Siv H. Jacobsen er sjelden hjemme i ukedagene. I helgene gir det derfor lykkefølelse å spise frokost sakte, lese avisene i stua, være med familien og ikke tenke på klokka, forteller hun. foto: Geir A. Carlsson

Artikkelen er over 1 år gammel

Hun tok av fra Andøya, var innom USA og Oslo før hun landet i Moss. Nå lover Siv Henriette Jacobsen (Ap) å kjempe østfoldingenes sak på tinget.

DEL

Toppkandidatene– Velkommen inn! Dette er et hus som bærer preg av at de som bor her, aldri er hjemme, ler Siv Henriette Jacobsen og viser vei opp til kjøkkenet. Hun tar oss gjennom en grønn og blå tv-stue, en gul gang og en spisestue i britisk imperie-stil.

Innenfor der ligger kjøkkenet, «en fransk bistro» ifølge Jacobsen, i svart og hvitt og med vinduskarmen full av grønne planter. Hun serverer afrikansk kaffe og kjeks fra nærbutikken. Det er ektemannen som står for kokkeleringen i heimen, forteller hun med et smil.

Men hun har malt maleriene på veggene, og porselenet i stabler er det hun som har kjøpt på loppemarked. Hun samler også på glassbiter som hun plukker på strendene, og legger i Norgesglass.

Atomvåpen og Nicaragua

51-åringen er Aps fjerdekandidat til stortingsvalget. Partiet har i dag bare tre plasser, men på begge meningsmålingene som har blitt utført for Amedia-avisene i år, er Jacobsen inne.

– Jeg tar ingenting for gitt. Jeg er litt nervøs. Vi får satse på at det går. Man må jo ta de sjansene man får; som politiker kan man ikke spare seg til neste valg, fremholder Siv Henriette Jacobsen.

Hun var 15 år da hun trådte inn i politikernes rekker. Hun måtte ikke overtales, verken av ivrige foreldre eller partier på jakt etter medlemmer. Hun var med på å starte et AUF-lag, for på begynnelsen av 1980-tallet fantes ikke det på Andøya i Nordland der hun vokste opp.

– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert. Jeg var aktiv i AUF i flere år, men lokalpolitikk var det kjedeligste jeg visste. Jeg var opptatt av atomvåpen og Nicaragua og sånn. I 8. klasse diskuterte vi rakettsystemer, mimrer Jacobsen.

Amerikansk entusiasme

Fra Andøya gikk ferden til USA, hvor Siv Henriette Jacobsen bodde i sju år og studerte journalistikk og internasjonal politikk. Hun fødte også sin første datter, Caroline, der.

– Amerikanerne har noe som nordmenn ikke har så mye av; entusiasme og engasjement. Det passer meg godt, for jeg har også en innstilling om at alt er mulig, fastslår hun.

I 1994 flyttet Jacobsen og hennes daværende mann til Oslo, og året etter fikk hun jobb som rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

– Jeg følte meg så beæret over å jobbe på Stortinget! Hver gang jeg gikk inn dørene, følte jeg at jeg var med på noe som var større enn meg selv. Jeg var midt i begivenhetenes rike, der det var action, smiler politikeren. I partiet på Stortinget fant hun også etter hvert sin nåværende mann, og mossing, Trond Erik Thorvaldsen. I 2001 byttet de ut leilighet i Oslo sentrum med enebolig på Jeløy.

Lite tid utenom politikk

Her har de minst 50 forskjellige turruter rett utenfor døra, forklarer Jacobsen entusiastisk om den eneste fritidssysselen hun har utenom å pleie familien.

– Sorry, ass, men jeg har ikke noe liv bortsett fra politikken, ler hun.

Siden 2003 har Siv Henriette Jacobsen hatt forskjellige politiske verv; 12 år i Moss bystyre og fylkestinget fra 2007. De to siste årene har hun vært varafylkesordfører og fylkespolitiker på heltid.

Samferdsel, særlig jernbane, næringsutvikling og arbeidsplasser er hennes hjertebarn.

– Det er jo en lykke å kunne jobbe med hobbyen sin. Jeg får brukt engasjementet mitt hver dag, konstaterer Jacobsen som også er opptatt av norsk-svensk samarbeid

– Hvis jeg kommer inn på Stortinget, bank i bordet, er infrastruktur og en mer rettferdig fordeling av statlige kroner noen av det viktigste jeg vil jobbe for. Miljø og færre ulikheter er andre viktige saker. Og jeg vil bruke minst én dag i uken i Østfold for å ha direkte kontakt med hjemfylket. Jeg føler meg som en østfolding nå. Jeg pleier å si at jeg er en terrier for Østfold.

Fremdeles i tvil om hva du skal stemme? Ta Moss Avis sin velgerhjelp her.

Artikkeltags