Bildet er fra 2001 da flommen herjet. Mossefossen er nå som den var tidligere, eneste vei ut når det blir for mye vann.

Bildet er fra 2001 da flommen herjet. Mossefossen er nå som den var tidligere, eneste vei ut når det blir for mye vann. Foto:

Det blåser friskt rundt Vansjø for tiden. Det er ikke noe nytt i det...

– En klassisk konflikt, sier Jon Roth Nilsen, lokalhistoriker med laud i vansjøkunnskaper.
Arkivfoto Jon-Ivar Fjeld.
Publisert
DEL
– En klassisk konflikt, sier Jon Roth Nilsen, lokalhistoriker med laud i vansjøkunnskaper.

Han er oppvokst på Krapfoss, i umiddelbar nærhet til innsjøen, ikke en dag uten at han ser den. Vansjø har historisk verdi langt utover at den er drikkevannet i regionen

– Landbruket, næringsinteresser og friluftsliv, oppsummerer han og viser til debatten og krangelen om hva Vansjø skal være for hvem og hvorfor, dette kanskje også sett i et tidsperspektiv.

Et lite tilbakeblikk; I forbindelse med en kommunal behandling av manøvreringsreglementet for Vansjø, altså datofestede regler for høyeste og laveste vannstand og nedtapping via Mossefossen, krangles det. Innsjøens vannstand er viktig for bønder og for dem som representerer rekreasjonsinteressene. Førstnevnte gruppe ønsker litt lavere vannstand og å sikre dyrkbare områder, friluftsfolket ser gjerne at vannstanden blir høyere for, nettopp, manøvreringsevnen.

– For min del er det kun en ting som gjelder og det er at vi, vår generasjon, tar nødvendig hensyn i forhold til de som kommer etter oss, sier han. Og han etterlyser på samme utpust buffersonene mellom jordbruk og vann, buskvekster og småtrær som hindret, eller i det minste begrenset avrenningen til Vansjø.

Avrenning er et problem og har bidratt til algeoppblomstring og miserabel vannkvalitet.

– Dét og overgjødsling har nådd bunnsegmentet, det som trengs for en oppblomstring finnes der. Lite vann gir sollyset kortere vei og bidrar til bedre vekstvilkår, sier Nilsen og legger til at ingen vil ha det sånn.

Lite vann gir sollyset kortere vei og bidrar til bedre vekstvilkår.

Det Vansjø vi kjenner i dag har sin historiske opprinnelse for to millioner år siden. Havet sto 175 meter høyere i området enn i dag. Isbresmelting og radannelse bidro til en oppdemming, Vansjø-vannet, hvis vi kan driste oss til å kalle det det, var salt. Så stenges havet ute, saltvannet erstattes over en lang periode med en ferskere utgave fra landområdene innenfor.

Avløpskanalen, Mosseelva, anslås å være 4–5 000 år gammel.

Og det er også i denne epoken at de første bosetninger finner sted. Jon Roth Nilsen minner om at områdene er fulle av kulturminner.

– Vi har funnet kniver, pilspisser og gammelt verktøy av flint, noe som indikerer at det bodde folk ved det som den gangen var innsjøens bredder allerede i steinalderen, sier han.

Men det er først for 500 år siden man oppdager at det finnes en kommersiell mulighet for å dra nytte av Vansjøs fortreffelighet

Mye er funnet på Dillingøy, men også på Frydenlund ved Årvoldfjorden er det gjort interessante funn, det samme gjelder Østenrødøya, nord for Oksnøya i Råde, der det i 1926 ble gjort oppsiktsvekkende funn som ble tidsmessig plassert til bronsealderen.

Men det er først for 500 år siden man oppdager at det finnes en kommersiell mulighet for å dra nytte av Vansjøs fortreffelighet. Nilsen nevnte kultur og han påpeker at all kultur er menneskeskapt. Vansjø er et kulturelt skattkammer. Den første sagbruksdriften, der man utnytter kraften fra Vansjøs propp, Mossefossen, skaper nye muligheter og det er det mange som raskt merker. 100 år senere er det 30 av dem, sagbrukene.

Men like viktig er tømmerfløtingen, noe som ga mange en del penger å handle for. Det er heller ikke uten grunn at det bygges et jernverk nord for fossen, kraftbehovet er det samme, ressursen gir folk det de vil ha. For; vannkraften holder liv i blåsebelgene som på sin side knuser jernmalmen. Samtidig trengte man trekull og stadige råvareforsyninger.

– Man skal ikke lenger enn til området rundt Mollbekktjernet for å finne rester av trekull som ble utvunnet i stort omfang. Det var også en ørliten konflikt, for ikke alle bønder likte å bli pålagt å bruke ressurser på dette.

Vansjø har ved en rekke anledninger gått over breddene, bildet er fra 2007.

Vansjø har ved en rekke anledninger gått over breddene, bildet er fra 2007. Foto:

Jernverket ble snart en av landets viktigste bedrifter og bidro som leverandør til de mange væpnede konflikter som herjet overalt. Bedriften nøt godt av såkalte kongelige privilegier og kunne med loven i hånd kreve omfattende ytelser fra gårdeiere i Våler og Spydeberg.

Da jernverket lukket portene i tiden rundt 1870 var områdene rundt fossen og elven velutviklet. Verket fungerte som en by i byen, Moss fikk status som dét 150 år tidligere, og langs elven hadde det blomstret opp en mengde næringer av forskjellige typer.

De tre store, Gude; Gerner og Chrystie var alle solide bidragsytere til at Moss i denne perioden kan registrere solid vekst og bymessig utvikling.

Vi kan gjerne si at industribyen ble skapt av penger fra spritproduksjon og barnearbeid.

– Ikke glem at de største produsentene kom fra Skottland og kunne alt om whisky, både produksjon og lagring. Moss ble snart den størst brennevinsprodusenten i landet. Vi kan gjerne si at industribyen ble skapt av penger fra spritproduksjon og barnearbeid, sier Nilsen.

Fattigdommen på denne tiden var uutholdelig og mange unger ble sendt ut som unge barnearbeidere langs en eller annen virksomhet langs elven for å jobbe for føden. Sult var utbredt og historien forteller om mange som dyppet suttekluter i sprit for på den måten dempe barnas voldsomme sultfølelse.

En voksende handel med utlandet bidro til at utenlandske handelsskip, særlig hollandske, gjestet Moss regelmessig. Hollenderbjerget er et kjent navn i Moss og minner om tiden da nederlenderne handlet blant annet tømmer.

– Er det ikke litt besnærende å vite at store deler av Amsterdam er bygget på pæler fra Vansjø- distriktet, da, undrer Jon Roth Nilsen.

I 1864 tillates det å regulere Vansjø, det fører til blant annet en dam ved Krapfoss og utsprengninger flere steder for å bedre avrenningen. Senere, i 1942, flyttes reguleringsdammen til det stedet der den er å finne i dag. Ved Klova, like ovenfor Mossefossen.

Båtfolket ønsker seg noe helt annet enn jorbruksinteressene, snart skal det fattes vedtak om nytt manøvreringsforskrift.

Båtfolket ønsker seg noe helt annet enn jorbruksinteressene, snart skal det fattes vedtak om nytt manøvreringsforskrift.

Ikke alle var like tilfredse med at Moss kommune for 130 år siden fikk et midlertidig manøvreringsreglement. Kommunen var vitterlig brukseier i fossen. Og store deler av oppryddingen under vannoverflaten ble finansiert av industrien. For når man sprengte bort kronglete områder var det neppe tvil om at man ønsket at enda større områder av Vansjø skulle bli tilgjengelig for både båter og fløtervirksomhet.

Så sent som i 1966 ble reglementet revidert og departementet besluttet å gi privilegiet til en uavhengig norsk statsborger, det ble stathydrologen ved Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens jobb å ha kontroll på vannet.

Her ved en målestasjon ved Rødsbrua kan man med det blotte øye se vannstanden. Hvor høyt det skal være er for tiden til revisjon. Interessene står steilt mot hverandre.

Her ved en målestasjon ved Rødsbrua kan man med det blotte øye se vannstanden. Hvor høyt det skal være er for tiden til revisjon. Interessene står steilt mot hverandre. Foto:

Manøvreringsreglementet, som i disse dager er opphavet til friske meningsutvekslinger, ble siste gang revidert i 1983. Der defineres høyeste regulerte vannstand som 2, 98 meter over nullpunktet på et vannmerke ved Rødsund bru.

I reglementet står det også at det er bestemt at vannstanden skal senkes så lavt før flom ventes, at høyeste flomvannstand ikke skal overstige høyeste regulerte vannstand.

Det er altså ingen stor nyhet at interesser nok en gang argumenterer for forskjellig oppfatning av hva som er bra og riktig for Vansjø. Vannstanden har i minnelige tider og lenge før dét, vært årsaken til krangler og konflikter, og svingningene har like lenge vært til hodebry, for å uttrykke det diplomatisk, for regionens grunneiere, bønder og skogsforvaltere. Allerede i 1759 er det registrert en organisert opprenskning i Mosseelva, man visste hva man gjorde.

Ikke glem at Vansjø, iberegnet tilførselselevene, går fra Østmarka utenfor Oslo til Råde.

Vansjøs vannspeil er på omtrent 36 kvadratkilometer, og Nilsen legger til at det såkalte nedbørsfeltet er vesentlig større; 69 kvadratmil.

– Ikke glem at Vansjø, iberegnet tilførselselevene, går fra Østmarka utenfor Oslo til Råde. Biotopet er mangfoldig, men også sårbart. Derfor har Morsa-prosjektet siden 1999 kartlagt, diagnostisert og også behandlet innsjøen for det den er verdt. I flere sommersosenger har algeoppblomstringen vært dramatisk og kommunelegen i Moss har ved flere anledninger nedlagt badeforbud i det som kalles Nedre Vansjø, den delen som ligger nærmest Moss sentrum.

Det som i dag er Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet og var et samarbeid mellom kommuner, regionale myndigheter og brukerinteresser for å bedre vannkvaliteten i vassdraget. For ti år siden ble arbeidet organisert som et vannområdeutvalg innenfor det som kalles Vannregion Glomma. Der er også Hobøl- og Hølenvassdraget å finne.

I dag driftes vannområdet som alle andre vannområder.

Tilbake til målestasjonen, rett ved riksvei 20. Til alle døgnets tider dundrer tungtrafikken forbi. For lastebiler i eksportnæringen er Rødsbrua en viktig ledd i å frakte varer østover.

Mye nedbør skal til før det bli flom, vinteren har vært så godt som fraværende i denne delen av Østlandet. De som overvåker vannet sitter langt unna, på Lillehammer. Det er Glommen og Laagens Brukseierforening som kontinuerlig analyserer og diagnostiserer Vansjø. Signalene fra Rødsbrua er langt fra faretruende, derimot er området rundt et trist syn. Det er mye søppel. For det er ikke alt som lar skeg skjule av høy, eller lav for den saks skyld, vannstand.

Artikkeltags