I morgen går det mot lysere tider!

LYSERE TIDER: Nå går det mot lysere tider igjen. 21. desember snur sola, som vi kaller det.

LYSERE TIDER: Nå går det mot lysere tider igjen. 21. desember snur sola, som vi kaller det. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Her en gladmelding til alle som elsker lysere dager; i morgen «snur» sola og dagene blir lysere og lengre.

DEL

Dagen heter vintersolverv og er den aller mørkeste og korteste dagen i året. Torsdag 21. desember klokka 17.28 inntreffer fenomenet vintersolverv i Moss.

Da er dagen 12 timer og 30 minutter kortere enn årets lyseste dag, nemlig sommersolverv den 21. juni.

Lengre og lengre

Allerede 22. desember har sola snudd og dagen har blitt 2 sekunder lenger enn 21. desember, viser tabellen vi ser på timeanddate.no.

Nå vi kommer til nyttårsaften, 31. desember, er sola oppe ett minutt og 33 sekunder lenger enn ved vintersolverv, og slik fortsetter det.

Det hyggelige er at tida for når sola er oppe øker mer og mer hver dag.

Mens sola den 21. desember kommer opp klokka 09.14 og går ned klokka 15.17 over Moss , kommer den opp 09.14 også på nyttårsaften, men går ned klokka 15.26.

Dagen har altså blitt over ni minutter lenger bare på en uke!

Siste dagen i januar neste år, den 31. januar, kommer for eksempel sola opp klokka 08.25 og går ned klokka 16.31 og da er daglengden 8 timer 5 minutter og 31 sekunder.

 Til sammenligning er daglengden på vintersolverv 6 timer 8 minutter og 34 sekunder. Altså en forskjell på over to timer!

Dette er vintersolverv

Og for dem som elsker faktaopplysninger er dette definisjonen på vintersolverv ifølge wikipedia.no:

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen).

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

Vintersolvervs historie

År 46 f. Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember.

 Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn (epoke 12000,0) flyttet gradvis datoen for vintersolverv framover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at i det 16. århundre var den kommet til 12. desember.

I 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til 325- konsilet i Nikea, som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Paven annullerte dermed det tidagers avviket som hadde påløpt fra 4. århundre til 16. århundre, men tok ikke med de tre dagene som hadde påløpt mellom 46 f.Kr. og 325 e.Kr.

Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe.

Vanligvis vil datoen variere fra år til år mellom 21. og 22. desember. Mot slutten av 21. århundre vil vintersolverv falle på 20. desember, og ved begynnelsen av 24. århundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller på 23. desember.

Kilde: wikipedia.no

Artikkeltags