– Værne kloster var stort og mektig i middelalderen. Klosteret eide store deler av det som i dag er Rygge, Råde, Moss og Våler, sier Trond Svandal. I 2004 leverte han sin hovedfagsoppgave om johanitterordenen og Værne kloster. Nå skriver historikeren fra Fredrikstad bok om samme tema, ved siden av sin doktoravhandling om napoleonskrigene.
Johanitterordenen oppstod i Jerusalem på 1000-tallet, som en aristokratisk ridderorden. I begynnelsen drev de hospital, men etter hvert ble de en del av den store, europeiske korstogshæren.
– Hvorfor kom de til Rygge?
– Fordi de fikk jord. Korstogsbevegelsen bredte om seg i Europa, og folk ønsket å støtte gjenerobringen av det hellige land. Den norske kongen, sannsynligvis Erling Skakke, ga Værne kloster til johanitterne på 1170-tallet, sier Svandal.
Her drev johanitterne jordbruk, leide ut gårdsbruk, hadde mølle i mossefossen og sjøboder på Eldøya. Alt overskuddet gikk til korstogene.
Tredelt
Det fantes tre klasser i johanitterordenen:
– Det var ridderne, som det neppe fantes noen av her på Værne. Så var det prester, og det man kalte tjenende brødre. De drev kanskje et hospital her. Som alle klostre hadde de plikt til å ta imot alle reisende, pilegrimer og syke som kom. Men et hospital var ikke det samme den gangen som idag. Det var et trygt oppholdssted, hvor man ble bedt for, sier Svandal. Han regner med at det var mellom fem og ti johanittere på Værne, de fleste danske og tyske. I tillegg sørget en mengde tjenestefolk for driften av gården.
Avlat
– Johanitterne levde helt adskilt fra befolkningen omkring. For den vanlige bonde i Rygge må de ha virket svært eksotiske og skremmende. De gikk kledd i svarte kapper med hvitt malteserkors, og svart kalott på hodet. De var rike, og gikk til tidebønn sju ganger om dagen. Du kan jo tenke deg hva folk trodde. Dessuten var alle redde for skjærsilden og helvete. Døden var konstant tilstede, sier Svandal.
Johanitterordenen fikk mange inntekter gjennom denne frykten. Folk kunne nemlig kjøpe avlat på Værne kloster.
– Å gi en gave lettet reisen gjennom skjærsilden. Hvis man besøkte kirken på Værne kloster på langfredag eller St. Hans, fikk man tilgitt syndene sine for en periode. Jo mer du ga, jo mer fikk du ettergitt. Værne var et lokalt pilegrimsmål på Østlandet, sier Svandal.