Gå til sidens hovedinnhold

Offentlig eller privat, flaks og uflaks

DEBATT

Barna er vår felles framtid. Derfor er en god skole noe av det viktigste vi kan satse på.

De fleste er nok enige om at en god og robust offentlig skole er nøkkelen for å få barna våre til å komme inn i et godt læringsmiljø og trives i hverdagen. Noen ønsker å utfordre denne modellen og gi flere private aktører større innpass i den norske skole. Det innebærer å hente penger fra offentlige budsjetter. Det gir også muligheter til ta utbytte for private skoler. Det hele kan pakkes pent sammen i glanset papir og kalles «valgfrihet».

Jeg er slettes ikke mot privat virksomhet på generelt grunnlag. Vi trenger dette.

Det handler om vi i Norge ønsker flere og større rene kommersielle aktører velkommen inn i det norske skolesystemet, på bekostning av det offentlige.

Som heldig pappa til fire barn og et bonusbarn har jeg hatt mine barn på ni ulike skoler i Moss og Rygge, syv offentlige og to private. Som engasjert pappa har jeg vært med både som klassekontakt, FAU representant og SU- representant og møtt mange lærere og skoleledere gjennom årene. Alle de jeg har møtt har gjort en flott innsats for barna våre, uansett om de har vært ansatt i privat eller offentlig, på Solli skole, Steinerskolen, CIS eller nye Rygge ungdomsskole.

Skolestart og bytte av skole handler også om noe så banalt som flaks og uflaks. For noen vil nok dette synes rart, men dette er en realitet. Om du og ditt barn er uheldig kan barnet ditt komme inn i en klasse eller gruppe, hvor utfordringene i læringsmiljøet er store. Så store at skolen ikke har nok ressurser til å sørge for god tilpasset opplæring for alle fra dag en. Slik uflaks har jeg selv opplevd en gang. Vi valgte etter en stund å søke plass for vårt barn på den private skolen CIS. Vi var heldige. Barnet fikk plass, vi hadde økonomiske muligheter til å betale og vårt barn fikk gode læringsår i en ny og utmerket skole.

Det er med en smule vond smak i munnen at jeg forteller denne historien. Jeg vet at flere i den gamle glassen til mitt barn ikke hadde samme mulighet som oss. Samtidig er det slik at for hver elev som forlater den offentlige skolen og velger en privatskole, mister skolen minst kr 100 000 i sin budsjettramme pr år for hver eneste elev. Hvordan skal det i en slik situasjon da bli mulig for den avgivende skole å sette inn ekstraressurser for å bedre læringsmiljøet for de som blir igjen?

Flere privatskoler som driver som rene kommersielle aktører er ikke farbar vei for Norge. Høyrepartiene prøver å «pynte brura» og kalle produktet «valgfrihet». Dette er ikke en frihet til å velge for alle, men kun for de som har ressurser og kan betale.

Derfor mener jeg at det offentlige skolesystemet vi har i dag er det beste fundamentet vi må bygge framtida på. Andre modeller med større andel kommersielle private aktører, som mange andre land har, vil kunne skape A og B- skoler. De med ressurssterke foreldre vil kunne velge det beste, mens de andre må klare seg med et dårligere tilbud.

Det finnes utfordringer i den offentlige skolen som må forbedres, blant annet når det gjelder tilgangen på ekstraressurser, tidlig innsats samt skolenes forpliktelse om tilpasset opplæring. I noen tilfeller er tilpasset opplæring kun er en floskel, som det er umulig å oppfylle.

Vi i styringsflertallet i Moss er på rett vei med å styrke skolene i kommunen, men det kreves ytterligere tiltak med mer penger til skolene og mer ressurser til kommunen fra Stortinget.

Vi vil ha et godt skolesystem som i hovedsak driftes av offentlige skoler, krydret med private non- kommersielle skoler som kan tilby alternativer til det offentlige når det gjelder pedagogikk, livssyn, mv. Hovedpoenget er at vi ønsker en skole med like muligheter for alle.

Du er med på å bestemme dette med å bruke stemmeretten din til høsten.

Godt valg.

Kommentarer til denne saken