Gå til sidens hovedinnhold

Sykehuset styrer mot nesten 300 millioner i underskudd: – Budsjetterer med minus også neste år

Artikkelen er over 4 år gammel

Å bygge og flytte et gigantisk sykehus koster penger. Mens underskuddet i 2016 ble på 430 millioner, går det mot et underskudd på 300 millioner i år. Men det er «bare» cirka 30 millioner mer enn planlagt.

– Det er ikke sånn at en styreleder kan si seg tilfreds når vi har et avvik, men alt er relativt. Det har vært en krevende periode fra oppstart av nytt sykehus og frem til nå, sier styreleder i Sykehuset Østfold, Peder Kristian Olsen til Fredriksstad Blad.

I en møteinnkalling til et ekstraordinært styremøte i Sykehuset Østfold førstkommende mandag, går det frem at administrerende direktør Just Ebbesen ser for seg at det budsjetterte underskuddet i år blir enda større.

Se oversikten over budsjett og prognose lenger ned i saken!

Ved inngangen til dette året planla nemlig sykehuset et underskudd på 264 millioner. Men når resultatene for oktober nå har kommet, må dette oppjusteres til 294 millioner, altså ytterligere 30 millioner.

Direktøren skriver også i innkallingen at dersom tiltakene de nå iverksetter ikke fungere, kan det bli enda 20 millioner, altså totalt 50 millioner mer enn planlagt.

– Vi kan tåle en del mer

For å sette tallene i perspektiv har sykehuset planlagt med driftsinntekter på 5,58 milliarder kroner i 2017. På motsatt side så de for seg driftskostnader på 5,78 milliarder.

 

– Det er viktig å være oppmerksom på at vi har planlagt med et underskudd på 264 millioner kroner. Det har vi gjort de første årene, og det kommer vi også til å fortsette med noen år til. Det er naturlig at et slikt sykehus i oppstartsfasen går med et stort underskudd, forklarer styreleder Olsen.

– Dere planla med 250 millioner i minus i 2016, og endte på 430 millioner. I år ender det på 300 millioner. Hvor lenge kan dere budsjettere negativt?

– Vi har ingen åpenbar grense på det. Dette er andre året, og vi kan tåle en del mer enn det. Det vil ta noen år før vi klarer å drive i balanse, sier han.

LES OGSÅ: Nå har «Hjælmen» både snakketøyet, skotøyet og fagbrevet i orden

LES OGSÅ LESERBREVET: Tungt tid etter skade

Underskudd også i 2018

Budsjettet for 2018 er ikke klart, men styrelederen sier at de også da vil legge til grunn et budsjett med et underskudd på rundt 250 millioner.

– Hvordan kan dere drive med underskudd i flere år?

– Sånn som sykehusene er organisert nå, er hvert sykehus selvstendige juridiske enheter som fungere etter regnskapsloven. Vi har vår egen økonomi, så når vi driver med underskudd slik vi gjør nå, bygger vi oss opp på en måte som gjør at vi må hente oss inn igjen over tid. De årene vi nå går med underskudd må vi etter hvert betale tilbake for. Det vi trenger hjelp til nå er likviditeten, og per nå er det vår eier Helse Sør-Øst som forsyner Sykehuset Østfold med likviditet eller kreditt. Den kreditten trenger vi hjelp til fra eieren til vi selv kan drive i balanse, forklarer Olsen.

– Hva er det som gjør at dere går med underskudd?

– Det er den store investeringen med nytt sykehus som er krevende. Det er helt normalt for nye sykehus og sette opp budsjettet slik som dette. Det har vært en krevende periode fra oppstart og frem til nå, men jeg gleder meg over at det stadig går litt bedre. Vi kjenner igjen våre utfordringer fra andre nye sykehus andre steder i landet, som St. Olavs og Ahus, men det som er positivt er at Sykehuset Østfold er litt flinkere til å korrigere seg inn enn for eksempel Ahus.

Oppdaget feil etter to år

Det er primært to hovedgrunner til at årets budsjettunderskudd må skrus opp med ytterligere 30 millioner kroner.

For det første har sykehuset oppdaget at de i perioden fra 2015 til oktober i år har utfakturert feil og dermed fått for mye inntekter på laboratorieprøver. 2. november fant de en feil i oppsettet til det nye laboratoriesystemet, og dette har altså pågått siden 2015.

Totalt må sykehuset tilbakebetale 8,3 millioner kroner til Helfo for dette.

For det andre er det et betydelig overforbruk til lønn. I styrepapirene skriver sykehusdirektøren at dette særlig er knyttet til døgnområder innen den somatiske virksomheten. Somatisk virksomhet er den delen av sykehuset som behandler fysiske sykdommer, til forskjell fra psykiatrisk virksomhet som dekker psykiske sykdommer.

Grunnen til at det er brukt mer på lønn forklares blant annet med mange korridorpasienter og nyansatte med behov for opplæring.

– Hvordan ser styrelederen på den økonomiske driften av sykehuset?

– Det er ikke sånn at en styreleder kan si seg tilfreds når vi har avvik, men alt er relativt. Tross avvik er jeg tilfreds med at vi raskere og mer effektivt korrigerer oss inn. Det har gått bra i år, men så ser vi at det kniper litt på tampen, sier Olsen.

Kommentarer til denne saken