– Det er litt surrealistisk egentlig. Jeg husker godt da Olaf tok OL-gullet sitt i singlesculler i Beijing, for da hadde jeg akkurat begynt å ro selv. Vi så på det hjemme i Norge, som jo var veldig stort, men også veldig fjernt. Nå, plutselig, sitter vi her i samme båt. Det er kjempestort, sier Erik Solbakken.

Om én uke reiser mossingen til Tokyo hvor han skal delta i sommer-OL, på lag med blant annet Olaf Tufte i klassen dobbeltfirer. For Solbakken blir det hans aller første OL, mens for Tufte blir det hans aller siste.

– Det er veldig gøy å få være med på avslutningen av karrieren hans. Olaf har vanvittig mye rutine og er glad i å dele, og det høster vi godt av, sier Solbakken.

Som brødre flest

I våres tok Solbakken over Tuftes rolle som «stroke» på laget. Det vil si at 26-åringen nå har fått plass bakerst i båten hvor han skal angi rotakten for resten av laget.

– Vi hadde ikke helt den farten vi hadde forventet å ha på det tidspunktet. Det var kanskje et drastisk valg som fremstår som litt sent å gjøre midt i regattasesongen. Samtidig tror jeg det var riktig, for vi har fått opp farten; Ikke fordi jeg gjør det mye bedre enn det Olaf gjorde, men fordi vi som lag fungerer bedre med det oppsettet, forklarer Solbakken, som ikke tar lett på sin nye rolle:

– Jeg føler jo på et ansvar for å sette en god rytme som gutta blir fornøyde med. Men jeg får god støtte og tilbakemeldinger, så jeg synes ikke det er verre å dra til OL på grunn av det, sier han.

Olaf Tufte har en rekke komplimenter å komme med når Moss Avis ber ham beskrive lagkompisen.

– Erik Solbakken er en 50 år gammel mann forkledd i en 26 år gammel kropp, sier han, og forklarer:

– Han er kanskje den som er eldst av oss oppi båten; en fantastisk lagspiller som er veldig flink til å ro båten god. Han er god til å stå i det, uansett hvor tungt og vondt det er. Han er en bra kar som veldig ofte binder oss sammen, og en herlig fyr som man stort sett er veldig glad i, for noen ganger hater man jo hverandre fordi man ikke er enige, men det er vel bare som brødre flest, sier den meriterte roeren.

Tufte mener Solbakken også har kvaliteter som skiller seg fra hans egne:

– Han er veldig glad i å sole seg, drikke kaffe, spise litt is og «chille». For selv om han trener hardt, er han veldig i glad i de tinga der, noe som er litt motsatt av han bonden da, som ikke så opptatt av akkurat det. Men det veier jo opp for resten. Vi er jo fire veldig forskjellige individer i den båten, fastslår Tufte.

– Har nok hatet meg intenst

Tufte deltok i sitt første OL i Sydney i 2000. OL i Tokyo blir hans sjuende og siste.

Oppkjøringen til mesterskapet har imidlertid vært ganske annerledes enn tidligere år. Tufte beskriver det som «ekstremt utfordrende».

– Spesielt for de tre yngre gutta kanskje, som ikke har visst helt hva vi trener til, for lenge visste vi jo ikke om OL ble noe av i det hele tatt, sier han. Samtidig viser han til de sosiale restriksjonene som har vært spesielt strenge for toppidrettsutøverne:

– De har ikke kunnet henge med gutta og slappe av i hodet, mens jeg har en svær gård og egentlig ikke merket så stor forskjell. Når jeg da i tillegg henger over dem og messer om at jobben skal gjøres omtrent annenhver time, har de nok hatet meg intenst på veien. Men forhåpentligvis er de veldig glad når vi er ferdige med OL for at jeg har vært en kødd, sier Tufte smilende.

For hans del er målet nå å kunne avslutte karrieren med stil.

– Jeg håper å avslutte min olympiske epoke med å ro fort. Et av målene er å starte tre andre olympiske epoker ved å videreføre så mye av det jeg kan til dem, så de får en god start. Jeg gleder meg til å komme i gang og se hva vi er gode for, så får vi bare satse på at alle mann klarer å treffe formen.

– For da blir det gull?

– Vi får først sørge for å ro så fort vi aldri har gjort før, så får vi se hvordan det går. Men vi har selvfølgelig våre drømmer og mål som alle andre.

Underdogs

Erik Solbakken sier de håper å ta medalje i OL, et håp som har styrket seg etter at laget tok andreplassen under verdenscupen i Italia for en drøy måned siden.

– Vi synes vi har løftet oss ytterligere nå og går inn i OL med passe grei selvtillit. Jeg tror ikke konkurrentene våre vet helt hvor de har oss, for vi har både rodd dårlig og bra. Vi er nok en sånn underdog, og det trives vi vanvittig godt med. Vi får bare gjør vår greie og håpe at det holder.

På grunn av koronapandemien har de hatt mer tid til grunntrening enn de ellers ville hatt.

– I fjor rodde vi ingen konkurranser, noe som gjorde at vi kunne kjøre et annet treningsregime enn vi ville gjort en vanlig sesong. Det tror jeg vi kan høste av nå. Vi har et bedre grunnlag og jeg føler vi har løftet oss et godt hakk. Det ekstra året vi fikk med tid, har bare vært positivt for oss, sier han.

Likevel erkjenner han at det var en stor nedtur da OL ble utsatt i fjor.

– Da vi kvalifiserte oss i 2019, etter to mislykkede forsøk, var det en drøm som gikk i oppfyllelse. Etter det ble tiden med trening veldig intens med fokus på å gjøre alt riktig, men så kom beskjeden om at det er avlyst, og det var jo et mageplask, selv om det var veldig forståelig.

– Tøft for mutter'n og fatter'n

Den 14. juli reiser rolandslaget til Tokyo. Første konkurransedag er 23. juli.

– Det er veldig stas og veldig spennende. Det blir jo et annerledes OL, men jeg tror det blir bra, sier Solbakken.

Det er imidlertid kun japanere som får lov til å få med seg lekene «live».

– Jeg tror det er tøft for mutter'n og fatter'n og ikke får være med å heie. De er jo alltid med på de store mesterskapene. Det er jo kjempekjedelig, for man hører jo historier fra andre som har vært der om stemningen og sånn. Men vi drar jo dit for å ro og ha fokus på medaljer. Jeg tror det blir et fint første OL for oss, hvor det ikke er mulig å la seg distrahere av forstyrrelser utenfor.

Utenom rokarrieren er Solbakken også student. Når OL er over skal han fullføre en mastergrad i finans i løpet av det neste året.

– Det har vært supert å ta et jafs der under korona, da jeg har hatt mer tid til å studere. Jeg blir ferdig sommeren 2022 og det føles veldig bra.

Han er ennå usikker på hva han skal gjøre ved siden av roingen etter studieløpet er omme, men planen er uansett å ro en stund til.

– Jeg tenker å fortsette å ro til OL i Paris i 2024 i hvert fall, så får jeg se hva jeg gjør etter det.