Om kongeriket Norge og oljen

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkVerdien av vår olje og gass debatteres kontinuerlig i alle våre media. Er du klar over at du er millionær? Siden vi alle eier Statens Pensjonsfond, Utlandet, har alle nordmenn masse penger, men vi får ikke lov til å bruke dem. De er plassert av Norges Bank i verdipapirer i alle verdensdeler.

Fondet ble opprettet i 1990 og styres av Norges Bank. Det første beløpet ble avsatt 31. mai 1991 og har vokst til å bli et av verdens største fond. Det har investeringer i 72 land og har i dag en markedsverdi på ca 8 280 milliarder norske kroner (8 2 80 000 000 000 kr). I 2001, under Jens Stoltenbergs første regjering, ble det bestemt at vi skal ha en handlingsregel for bruken av inntektene fra fondet for å hindre at fondskapitalen over tid ikke blir tappet.

I statsbudsjettet for 2018 brukte regjeringen 2,7 prosent av fondets inntekter. Siden avkastningen over tid har vært på mellom 4 til 6 prosent har fondet gradvis vokst. I 1998 hadde det en markedsverdi på 172 milliarder kr, i 2005 1399 milliarder, i 2015 7475 milliarder og i dag ca. 8200 milliarder kroner. I statsbudsjettet for 2019 tar regjeringen sikte på å bruke 231,3 milliarder kroner fra fondet.

Ved etableringen av oljefondet i 1990 ble det bestemt at ikke én krone fra fondet skal investeres i Norge. Jeg mener det er en gal politikk. Da man besluttet at oljefondet bare skulle investere i utlandet var situasjonen en helt annen enn i dag. Da var man redd for at investeringer med oljepenger i fastlands-Norge ville føre til inflasjon og press på arbeidskraften. I dag skrikes det etter penger som kan brukes til investeringer i fastlands- Norge. I utlandet investerer fondet i aksjer, rentepapirer, eiendom og industri. I Oxford Street i London eier det for eksempel mange eiendommer. I Aftenposten 18. desember 2018 kan vi lese at oljefondet kjøper en stor eiendom på Champs- Élysées (hovedgaten i Paris) for 6 milliarder kroner og man selger en del av en kontoreiendom i New York for 1 milliard. Her går det for det meste i milliarder av kroner!

Enkelte ganger blir det stilt spørsmål ved hvorfor den norske stat skal bruke sin finansielle makt i alle andre land enn i Norge. Hvorfor kan ikke staten eie flere aksjer i norsk næringsliv fremfor utenlandske firmaer, blir det spurt. Vi kan registrere at vi har en regjering som er ivrig etter å selge unna firmaer og næringsliv der det offentlige til nå har hatt aksjemajoriteten og derved hindret utenlandsk kontroll. Dagens politikk har resultert i at det har blitt utenlandske interessenter som har overtatt styringen i deler av norsk næringsliv. Til og med en strategisk vare som elektrisiteten blir nå kjøpt opp av utenlandsk kapital. Det har blant annet resultert i at mesteparten av energiforsyningen i Østfold domineres av utenlandske interesser.

Hva med å justere noe på forvaltningen av det store fondet? Hva vil det innebære å bruke noe av fondets kapital til prosjekter i Norge? Vil ikke det være å investere også for de kommende generasjoner samtidig som vi kunne sikre at ressurser som vannkraft, infrastruktur og hjørnesteinsbedrifter i norsk kommuner vil bli værende på norske hender og utvikles etter hvordan vi nordmenn ønsker det?

Innenfor infrastrukturutbygging er vi akterutseilt. Våre største og mest sentrale veier har for liten kapasitet og bidrar til at næringslivet kaster bort masse ressurser på at varene står i bilkø på veiene. I Aftenposten for 18. desember 2018 kan vi lese at oppgraderingen av Norges mest trafikkerte vei, E18 fra Oslo til Drammen, utsettes nok en gang. Statens Vegvesen mangler penger! Vil det ikke være en god investering å bruke penger fra oljefondet i å utbedre denne veistrekningen framfor å sende pengene til utlandet? Vil ikke det være en fornuftig bruk av oljepenger og en gave også til de kommende generasjoner?

Hva med å investere i en moderne dobbeltsporet jernbane rundt Oslofjorden; Oslo – Drammen – Horten – Moss – Ski – Oslo. Vil ikke det kunne gi nåværende og kommende generasjoner av nordmenn en gave? Å utvikle et samferdselsprosjekt som vil revolusjonere offentlig frakt av mennesker og varer i Norges tettest befolkede område må være en fornuftig bruk av oljeressursene som vil være til det beste for mange generasjoner. Jeg tror et slikt prosjekt vil være til større nytte for mange generasjoner enn å investere i bygninger i London og Paris. En kombinert bil- og jernbanebro fra Horten til Moss vil være en del av prosjektet og knytte begge sider av Oslofjorden tettere sammen. Da kan vi begynne å snakke om en region rundt Viken der fylkene rundt fjorden nyttes sammen gjennom et moderne samferdselsprosjekt.

Jeg håper vi snart får politikere som kan frigjøre seg fra den fastlåste tenkningen om at det er farlig å investere noe av oljefondet i Norge. Det må kunne være mulig å bruke oljepengene på en måte som både nåværende og kommende generasjoner kan dra nytte av. Det må også være fornuftig å plassere noe av oljepengene i konkrete, framtidsrettede prosjekter i Norge framfor på børser i utlandet. De går opp, men også ned! La oljepengene få ruste opp vår infrastruktur, våre sykehus, alders- og lærerinstitusjoner slik at vi nordmenn kan vise fram et samfunn som ikke henger etter i utviklingen. Det vil være til det beste for mange generasjoner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags