I de senere årene har det skjedd mye ikke bare i verden, men også i vårt land Norge. Det som vi har observert er at ting skjer kanskje ikke som vi kunne forutse. Vi har Brexit i England, vi har sett Thrump i USA som er på vei mot kanskje sin andre periode. Vi har fått en koronapandemi som rammer enhver av oss og som også kanskje har endret den oppfatningen vi har om verden og våre omgivelser. I Norge ser vi også at vi har et opprør mot sentralisering, mot en såkalt nærpolitireform, helsereformer, domstolsreformer, kommunereformer og andre store nasjonale reformer som flere og flere av oss synes ikke er så bra. Og vi har nå store utslag på de nasjonale meningsmålinger under 1 år før stortingsvalget høsten 2021. Dette er kanskje tegn på at folket begynner å engasjere seg mer rundt sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.

Det engasjementet vi ser i folket, er et godt tegn for lokaldemokratiet. Det betyr at det er vilje til å stå opp for de verdier, behov og holdninger man har.

Da trenger vi et demokrati som legger til grunn respekt, likeverd og rettferdighet. Da trenger vi et levende og dynamisk demokrati som endrer seg i takt med tiden, våre ressurser, vårt folk og våre lokale behov og verdier.

Mye forskning peker nettopp på demokratiet som en forutsetning for den fred og frihet som er grunnlaget for den trygghet vi alle søker i sameksistens med andre.

Hva er da grunnen til at vi begynner å se et gryende opprør hos enkelte nasjoner og grupperinger, som også har begynt å gjøre seg gjeldende lokalt?

Hva er det som gjør at innbyggere er kritisk til plassering av jernbanen i Moss? Hva er det som gjør at naboer føler seg forbigått vedrørende havnelageret, og hva er det som gjør at brukere i dag av BPA tjenester reagerer på kommunens forslag om å ta tilbake arbeidsgiveransvaret fra private aktører?

Hva er det som gjør at beslutninger som fattes av kommunen, er gjenstand for kritiske og av og til hatefulle ytringer?

Uansett årsak er det viktig at befolkningen har mulighet til å bli hørt.

Derfor har vi valg, derfor har vi politiske representanter og derfor har vi våre egne demokrati på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå for å ivareta våre rettigheter som er forankret i vår egen grunnlov.

En av grunnene til at Norge sa nei til EU i -72 og -94 var at folket ikke ønsket å gi fra seg styringsretten i eget land. Med EØS gir Norge nettopp fra seg denne styringsretten innenfor EØS avtalens virkeområde.

En av våre høyt respekterte veteraner Gunnar Sønsteby har uttalt at vi ikke må ta vårt demokrati for gitt. Vi må kjempe for vår egen sivilisasjon og demokrati hver eneste dag. Det er en kamp som aldri tar slutt.