Gå til sidens hovedinnhold

Om kunst, kvalitet og meninger

Artikkelen er over 1 år gammel

LESERBREV Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For å ha det sagt kan det selvsagt argumenteres at jeg er partisk grunnet min relasjon til kunstneren når jeg skriver dette. Men jeg er ikke hans talerør. Jeg har ikke til hensikt å si noe om kunstverket som sådan, men jeg er mildt sagt forundret over begrepsbruk såvel som ordbruk og holdninger.

Kim Brandstrup påberoper seg åpenbart definisjonsmakten av kvalitet når det kommer til bildende kunst (jfr. Moss Avis 24/7) uten at han egentlig sier noe nevneverdig om innholdet av begrepet eller kriterier for bedømming. Han gir en rekke eksempler på hva som "tåler tidens tann". Han er vel neppe så framsynt at han se hva som skal stå seg. Han kritiserer flere, deriblant kultursjefen Daniella Dijk-Wennberg.

Han sier han virkelig håper kultursjefen er feilsitert når hun har sagt at kunst er subjektivt. Jeg har lyst å lede oppmerksomheten mot noen andre kompetente røster som sysler med å gi begrepet kvalitet, når det kommer til kunst, et presist innhold, som er en fordel å etterstrebe slik at vi forstår hva vi prater om.

Jorun Veiteberg (kunsthistoriker og leder for kulturrådets forskningsutvalg) sier «Ingen er imot kvalitet men det er vanskelig å gi begrepet et presist innhold når det kommer til kunst.» Hun sier videre: «Når vi er midt oppe i noe nytt som er iferd med å bli til, slik det er med kunsten i vår tid, er det vanskelig å være kategorisk. Vi klarer ikke å vurdere om det er godt eller dårlig.» Hun minner oss også på at tidligere kunstnere vi verdsetter høyt idag, var uglesett og utskjelt i sin samtid. Hun nevner bl.a Monet og Van Gogh, og mener det er først i ettertid og med avstand vi forstår å verdsette.

Og la oss ikke glemme vår egen Edvard Munch. «Kvalitetsbegrepet er ikke særlig nyttig siden innholdet er så upresist i kunstsammenheng», sier Merete Jonvik, forsker ved IRIS (International researchinstitute of Stavanger). Hun mener kvalitet viser seg gjennom hva vi kan kalle symptomer, hvordan kunst virker på betrakter.

Det handler ikke så mye om bedømming og vurdering, men mer om formidling og fortolkning Kultursjefen synes i godt selskap når hun sier kunst er en "subjektiv opplevelse". Istedenfor å nevne begrepene i mange setninger og vendinger kunne det være interessant å høre mer om innholdet.

Så Kim Brandstrup, kunne det være en ide å legge kritikk og arroganse tilside og heller opplyse oss? Du har jo en fortid som lærer. Og hvis Brandstrup ikke ønsker å ta denne ballen, kan det jo være at Gerd Moe Urbach vil. Hun sier "Det er en fundamental kjensgjerning at det finnes objektive kriterier for å vurdere kvaliteten av kunst." Hun uttrykker seg forøvrig høyst subjektivt i sitt innlegg (Moss Avis 7/8).

Kommentarer til denne saken