Et demokrati har en dynamisk funksjon. Den må hele tiden utvikle seg og sørge for at blant annet den folkevalgte delen, holdes ved like.

Viken fylkeskommune så dagens lys, på tross av tre fylkesting som sa klart ifra: Nei takk.

Erna regjeringen lyttet ikke til dette overhodet og tvang regionsreformen igjennom. Dette skulle bli så bra og Fylkeskommunen ble lovet både «Gull og grønne skoger» Vi skulle få flere og større ansvarsområder, mer penger og finansiering og større muligheter.

Slik ble det IKKE.Trærne er det færre av og gullet kom aldri. Oppgavene en ble lovet rant ut i sanden og de oppgavene en fikk ble aldri finansiert.

Så hva står vi igjen med da etter to år?

Et stort vakkert fylke med 1.2 millioner fine mennesker, som har en lang vei til hverandre og ikke minst til makten og de folkevalgte organene og de folkevalgte.

Forskjellene mellom de tidligere fylkene, både innen økonomi, industri, befolkning størrelse og kultur, er fortsatt like stor og komplisert. De sosioøkonomiske og sosiokulturelle forskjellene har heller økt enn det motsatte.

Mens Østfold har i århundrer vært et industrifylke innen cellulose, teglstein, skipsverft, landbruk, sko og tekstil og senere år innen skipstrafikk og sirkulærindustri, har de to andre fylkene hatt turisme, teknologi, skogbruk og tjenesteyting, finansielle tjenester, og engros som sine

De sosioøkonomiske forskjellene er store, mest på bakgrunn av den industrien og arbeidsplassutviklingen som gjør at vi fortsatt velger forskjellige veier.

Det er større tradisjon med håndverk i Østfold enn Akershus, det er fortsatt store inntektsforskjeller mellom de gamle fylkene. Dette kan en se i fylkeskommunenes medbrakte verdier inn i Viken og hvordan dette nå slår ut ved en oppløsning.

Så hvorfor skal en betale mye penger på å gå tilbake. Vi skal ikke tilbake, vi skal fremover. Men det vil ta tiår og endre de forskjellen kulturen i Viken har og på veien er det mange som taper, mer enn de vinner.

Veien til makten er for lang og forskjellig, byråkratiet er for stor og komplisert og likestilling mellom de tre fylkene er en umulig oppgave. Demokrati måles ikke i penger og norske kroner. Demokrati måles i medvirkning, åpenhet og å bli hørt. Dette er krevende selv blant de som hever stemmen. Det forringer demokratiet og den viktigste delen av Norge.

Det er jo et stort paradoks at veien til en folkevalgt er kortere til stortingsrepresentantene enn til Fylkestingets medlemmer!

Politikere må ha muligheten og gjøre om reformer når de handler mot sin mening og det som blir lovet ikke skjer! Det må være mulig å reversere et vedtak når en ser konsekvensene. Dette handler ikke om kostnader. Dette dreier seg om demokratiet.

La demokratiet vinne. Oppløs Viken og gå fremover til de tre tidligere fylkene. Vi vil ha Østfold tilbake