Gå til sidens hovedinnhold

Oslofjorden trenger tiltak nå

DEBATT

Flere av de stedbundne fiskeartene er gått sterkt tilbake i Oslofjorden (kysttorsk, hvitting m.fl.). Hummerbestanden likeså, mens krabbene er blitt mer tallrike. De siste årene har vi registrert mindre blåskjell, men heldigvis ser det i år bedre ut. Dykkere forteller om mindre av de store tareartene – som sukkertare.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om årsakene til hvorfor tilstanden i Oslofjorden er blitt så dårlig. Det vil ta flere år med forskning før vi får den kunnskapen vi trenger - for med 100% sikkerhet kunne målrette tiltakene.

Men dette må ikke forhindre oss i å iverksette tiltak på grunnlag av det vi allerede med relativt god sikkerhet vet.

Hummer

I følge mine observasjoner har antallet hummerteiner som settes aldri vært flere enn nå. Da er det sannsynlig at nedgangen i bestanden skyldes overfiske. Jeg kan ikke skjønne annet enn at begrensninger på hummerfiske må til. Eventuelt et totalforbud i en periode. Det vil gi oss erfaringer med hvor stort fiske som er bærekraftig.

Fisk

Da både yrkes- og fritidsfisket er mindre enn noen gang i Oslofjorden, så har jeg personlig liten tro på at nedgangen fiskebestander skyldes overfiske. Havforskningsinstituttet har imidlertid pekt på bifangster ved rekefiske som en mulig årsak. Rekefisket er stort i Oslofjorden.

Et forbud mot rekefiske i en periode vil avklare om noe av problemet ligger her. De som driver yrkesfiske etter reke (ikke så mange) må selvfølgelig få full økonomisk kompensasjon – slik vi har som tradisjon ved reguleringer av yrkesfiske her i landet.

Noen mener at økt bestand av skarv og sel kan være en mulig årsak. I så fall må det åpnes for mer jakt på disse artene. Men interessen for slik jakt er dessverre liten blant jegere.

Forurensninger

Arbeidet med å redusere tilførsler av forurensinger av ulike slag må fortsette med uforminsket styrke. Dette må gjøres av flere grunner enn av hensynet til Oslofjorden.

Det har lenge vært et tema om det bør innføres et krav om nitrogenrensing av kloakken. Nitrogen er i perioder av sommerhalvåret et vekstbegrensende næringsstoff for algeveksten i Oslofjorden. Mange europeiske har allerede innført et slikt rensekrav.

De største ”utslippene” av nitrogen til vassdrag og sjø kommer fra jordbruksarealene og fra naturen selv. Og klimaendringene bidrar til at det ”lekker” stadig mer nitrogen fra både natur- og kulturmark. Jordbruket må tilføre nitrogen for å få akseptable avlinger - og klimaendringene får vi ikke gjort noe med på kort sikt. Da må satses der vi har muligheter – dvs. på nitrogenrensing av kloakken. Kostbart blir det – og regningen må vi alle ta over avløpsgebyret.

Det er bra at det er blitt tatt politisk initiativ om de dårlige forholdene i Oslofjorden. Men jeg blir bekymret når det fokuseres på at vi først og fremst trenger en helhetlig plan for Oslofjorden. Med hyllemeter av slike planer på ”samvittigheten”, så vet jeg så inderlig godt at dette tar tid - og at det dessverre heller ikke alltid fører til konkrete tiltak.

Politikere som ønsker forbedringer i Oslofjorden bør ta initiativ til konkrete tiltak utfra den kunnskapen vi allerede har. Politiske markeringer om behovet for en helhetlig plan vil på kort slikt ikke avhjelpe den alvorlige situasjonen i Oslofjorden.

MER OM SAMME TEMA:

Hva skjedde, Oslofjorden?

Blod, svette og tårer

SV vil ha miljøplan: Spør statsråden om plastsøppel og stillehavsøsters på Jeløy

Forurensningen her kan være helseskadelig: Opprydningen stoppet opp for flere år siden

Ap gjorde helomvending i strandsonen: – Aldri for sent å snu

Nei til utslipp til Gunnarsbybekken fra BaneNor

Oslofjorden- igjen

Espen Barth Eide (Ap) om Oslofjorden, klima og naturkrise

Kommentarer til denne saken