Østfold, Viken og statsbudsjettet

Av
DEL

Kronikk  Statsbudsjettet 2021: Distriktspolitikk er det nye honnørordet. Det er ingen fordel for Viken/Østfold. Men det er det gode grunner til.

Regjeringen foreslår at Viken fylkeskommune får 45 millioner kroner over statsbudsjettet som regionale utviklingsmidler i 2021. Til sammenligning får Troms og Finnmark fylkeskommune 181 millioner kroner. Stortinget vil neppe gjøre vesentlige endringer i desember til gagn for Østfold/Viken.

Det kommer også andre penger fra staten som ikke går direkte til fylkeskommunene, som også er ment å styrke næringsutvikling og andre tiltak i Nord-Norge og noen andre steder. Viken er ikke blant disse. For Nord-Norge gjelder særskilte tiltak som redusert arbeidsgiveravgift, nedskriving av studielån, økt barnetrygd og lavere strømavgifter. Statens utgifter til drift av egne virksomheter rundt om i landet er ikke medtatt. Slike utgifter er også goder for distriktene. De tre nordligste fylkene har høyest andel offentlige ansatte mens Østfold har færre offentlig ansatte enn gjennomsnittet for fylkene.

Det bør tilføyes at forslaget til statsbudsjett for neste år har 5,9 milliarder kroner til investeringer på Østfoldbanen. Dette vil selvsagt få virkninger for det lokale næringslivet (selv om prosjektet er omstridt i Østfold), men det er et tidsavgrenset prosjekt.

Østfold har i årtier mottatt færre kroner fra staten enn de tre nordligste fylkene. Mange andre fylker er i samme situasjon.

Alle regjeringer, uansett partifarger, har støttet en politikk om at folk skal ha likeverdige levekår i hele landet. Derfor gir staten mer til fylkene i Nord-Norge enn til Viken/Østfold og fylkene i resten av landet. (Alt er relativt. Mange vil si at regjeringene burde ha gjort mye mer for å hindre fraflytting fra distriktene i Nord-Norge).

Harald Baldersheim, Anne Lise Fimreite og Øivind Østerud er statsvitere som har pekt på at dette kan forstås i lys av det de kaller de norske særegenhetene. Med det mener de at i Norge sammenlignet med andre land har staten i særlig grad støttet distriktene. Årsaken til denne støtten ligger i sterke egalitære, det vil si likhetsfremmende, holdninger i distriktene som har hatt stor politisk støtte både i regjeringene og på Stortinget. Karakteristiske uttrykk for dette er at regjeringen i høst har lansert en Distriktsmelding, og at Arbeiderpartiet er i ferd med å lansere sin nye distriktspolitikk. Senterpartiet har alltid holdt en stødig distriktsvennlig kurs. Så har vi FrP, det partiet som i de senere år oftest har brukt uttrykket «i verdens rikeste land», underforstått at vi bør ha råd til å satse mer både i Nord-Norge og ellers i distriktene. (Stortings- og kommunevalg på 2000-tallet viser at de har fått flere velgere i Nord-Norge).

Sikkerhetspolitikken favoriserer heller ikke Viken/Østfold

Nord-Norge grenser til Russland. Under den kalde krigen satset derfor staten mye på forsvaret i nord. Vi har sett at denne satsingen har økt i det siste. Forslaget til statsbudsjett for neste år fortsetter den økte satsingen på forsvaret i Troms og Finnmark. Regjeringen vurderer at det er nødvendig å styrke det militære nærværet der. De militære virksomhetene trenger mange offentlige tjenester fra kommuner, sykehus og utdanning på alle nivåer, og som hovedsakelig blir finansiert ved overføringer fra staten. Selvsagt er også denne offentlige virksomheten en fordel for lokalt privat næringsliv.

Norges grense mot Russland er en av grunnene til at staten satser mye i nord.

En regjering som vil vri politikken bort fra prioritering av Nord-Norge vil møte kraftig motstand fordi det utfordrer de sterke egalitære, det vil si likhetsfremmede, og distriktsvennlige holdninger som har så sterk støtte i regjering og Storting. Dessuten gjør den sikkerhetspolitiske forståelse i Storting og regjering at militære anlegg og virksomheter i Nord-Norge vil kreve store statlige overføringer i overskuelig framtid. Derfor kan Viken/Østfold heller ikke i åra framover regne med å bli mer tilgodesett når det gjelder statlige overføringer.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken