I et motsvar til mitt debattinnlegg der jeg foreslår endringer i inntektssystemet for å styrke de skattesvake kommunene, imøtegår Kjell Kåsin min virkelighetsbeskrivelse, og påstår at jeg har tatt for mye Møllers tran når jeg skriver at kommuneøkonomien har blitt kraftig forverret de siste årene.

Han viser i den forbindelse til foreløpige regnskapstall for kommunene etter koronaåret 2020, som gir et positivt inntrykk. Siden Kåsin selv har vært lokalpolitiker i flere perioder, er han godt kjent med at kommunestyrene er nødt til å tilpasse kostnadssiden i budsjettet til det lave inntektsnivået. For budsjettet skal gå i balanse. Isolert sett sier resultatet i regnskapet lite om både kvaliteten på, og om omfanget av tjenestene til innbyggerne er tilstrekkelige. Siden 2020 var et unntaksår på mange måter både med økte kostnader og ekstraordinære overføringer, er det vel litt tidlig å konkludere med at Østfoldkommunene er økonomisk friskmeldte?

Jeg har ikke sett noe underlagsmateriale for regnskapene ennå, men antar at det samme gjelder for kommunene som for andre virksomheter. Nemlig at mange av tiltakene og prosjektene som var planlagt gjennomført i 2020 måtte utsettes. Strenge smittevernregler, hjemmekontor og lite mobilitet i samfunnet gjorde at kommunenes utviklingsprosjekter ble satt på vent, samtidig som kommunene ble påført mange nye oppgaver knyttet til håndteringen av pandemien (testing, smittesporing, utarbeidelse og håndtering av smittevernregler etc.).

Forhåpentligvis vil kommunene allerede i år kunne ta opp igjen planlagte prosjekter, kompetansetiltak og andre aktiviteter som har vært utsatt. Da vil pengebruken trolig "normalisere" seg. Det samme gjelder lønns- og prisveksten som ble lavere enn antatt i fjor.

Det virker som at Kåsin har glemt en viktig ting. Når kommunedirektøren i Moss bruker tittelen "Sunn og bærekraftig økonomi i Moss kommune" på økonomi- og handlingsplanen for 2021-2023, så er ikke det noe han slår fast som en realitet. Det en ambisjon om hvor kommunen skal være etter denne perioden. Dette er betinget av at det gjennomføres betydelige budsjettkutt.

Kuttene som ble foreslått ved budsjettbehandlingen i fjor høst skapte stor debatt. Mange rammer de svakeste, og bidrar til å øke de sosiale forskjellene i kommunen.

Mitt poeng er at det i dag er et misforhold mellom hvilke utfordringer kommunene har, og hvor store ressurser de får tildelt for å løse dem. Dette gjelder spesielt de skattesvake kommunene, og for Østfoldkommunenes side utgjør det 500 millioner kroner mindre til tjenesteproduksjon for innbyggerne enn om vi hadde hatt skatteinngang på linje med landsgjennomsnittet. Dette er tall justert for skatteutjevningen.

Resultatet er at de sosiale forskjellene i Norge øker, og de øker mer enn i land vi sammenligner oss med. Senterpartiet ønsker å øke de skattesvake kommunenes mulighet til å utjevne sosiale forskjeller, og gi gode tjenester til deg som innbygger. Vi mener at dette mest treffsikkert og målrettet kan løses gjennom en egen kompensasjonsordning i inntektssystemet som løfter de skattesvake kommunene.