På tide å gjøre noe.

Fedme og overvekt og medfølgende uhelse er et problem i mange europeiske land, og Norge ligger dessverre høyt oppe på denne statistikken. Vi ser nå at det er flere som har overvekt eller fedme enn som er normalvektige !

Er så dette noe problem ?

Svaret er ja. Det er etter hvert kommet solid dokumentasjon på at økende vekt gir økende helserisiko og medfører alvorlige sykdommer som kreft, diabetes, belastningssykdommer og hjerte/kar-sykdommer. Det betyr lidelser og sykdom for den enkelte, men også tapte arbeidsdager og økte trygdeutgifter i et allerede belastet helsebudsjett

Årsakene til overvekt og fedme er flere og varierte. De genene du har fått med deg betyr noe, men miljø, psykisk helse, kosthold og fysisk aktivitet spiller også en betydelig rolle. Å forebygge er mye enklere – og bedre – enn å forsøke vektreduksjon når vekten har nådd et helsefarlig nivå. Spesielt gjelder dette barn og ungdom. De fleste overvektige barn forblir overvektige i voksen alder.

Opp gjennom årene har helsemyndighetene drevet opplysningskampanjer og distribuert tonnevis av brosjyrer, faktablad osv. for å stimulere til en sunn livsstil og dermed vektreduksjon, men resultatet er det eneste som har blitt magert.

Selv om årsakene til vektøkning er flere og sammensatte kommer vi ikke utenom at den er et resultat av et misforhold mellom kaloriinntak og forbruk. Hvor mange vet f. eks. at for å forbrenne et wienerbrød må man gå i 1 ½ time i vanlig gangfart (6 km/t), eller tilsvarende vel 1 ¾ time etter 100 g. Freia Melkesjokolade ?

Foruten en individuell bevisstgjøring har helsemyndighetene her en stor utfordring og oppgave. Det kan virke som at tiltakene mot overvekt/fedme på en måte er tabu-belagt, i allfall er det en viss politisk tafatthet når vi vet hvilke helseutfordringer vi står overfor. Den forrige regjeringen fjernet sukkeravgiften og avgiften på brus med sukker. Det var et feilgrep, (politisk hestehandel ?) og resultatet er at godteri og brus har blitt billigere, derfor bør sukkeravgiften gjeninnføres. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene vi har for å påvirke adferd, der har vi erfaringer fra alkohol- og tobakkspolitikken.

Den sunne maten er ofte dyrere enn den usunne. Det må vi endre, slik at alle skal ha råd til å velge sunt. Slik er det ikke nå. Samtidig bør den usunne maten få høyere pris, slik at vi dytter folk i riktig retning på handlerunden.

Land som Spania og Storbritannia tar nå helsetrusselen fra økende vekt på alvor og strammer til på regler for markedsføring av usunn mat, spesielt overfor barn.

«Ung i Oslo-undersøkelsen» viser at en av fem ungdommer ikke spiser frokost, og mange barn stiller på skolen uten matpakke. I stedet blir det gjerne «junk food» fra sjappa på hjørnet. Spørsmålet er om tiden er inne for å innføre gratis og sunt skolemåltid i barne- og ungdomsskolen. Det gir næring for lek og læring og gode vaner for livet.

Analyseselskapet Menon beregnet i 2019 at samfunnskostnadene knyttet til overvekt og fedme trolig er ca .70 milliarder kroner pr år og en sykdomsbyrde på ca. 40 milliarder kroner i året.

Klarer vi å stanse og reversere fedme-bølgen er det store penger å spare og bedre helse i andre enden.

Regjeringen arbeider nå med Statsbudsjettet for neste år. Det blir spennende å se om de tar fatt i dette, og sammen med Helse- og omsorgsdepartementet fremmer forslag som virkelig monner. Det er på tide å gå fra ord til handling.