Onsdag 27. januar kom den triste nyheten om at Per Boe Guren brått har gått bort, bare 66 år gammel. Dødsfallet er uvirkelig, han var så vital og hadde mye å leve for.

Per Boe Guren var fra Kure Vestre, en gård familien hans har eid og drevet i generasjoner. Per Boe overtok slektsgården etter sin far, Peter Reinert Guren. Det var en veldrevet gård Per Boe overtok etter faren. Men det var Pers målsetting å overlate gården til neste generasjon i en enda bedre stand.

«Jeg bare forvalter dette etter beste evne», svarte han beskjedent en gang jeg skrøt av den vakre og veldrevne gården hans. Pers sympatiske og lugne væremåte gjorde at alle måtte like ham.

Per Boe Guren hadde en meget solid landbruksfaglig utdannelse. Han var agronom fra Kalnes jordbruksskole og sivilagronom fra, det som den gang, het Norges landbrukshøgskole. Jeg tar neppe munnen for full, når jeg sier at han hørte til de aller fremste og dyktigste gårdbrukerne vi har hatt i Rygge i nyere tid. Han var arbeidsom, kreativ og eksperimentell. I samarbeid med Stig Gammelsrød på Bjølsund Søndre og Jens Edvard Kase på Vold, satset han helt og fullt på økologisk landbruk.

På Kure dyrket Per blant annet fôrmais, gress, grønnsaker og poteter. Per var en på alle måter framtidsrettet mann, men samtidig sto han trygt i slektsgårdens historie og tradisjoner. Senest i fjor beundret jeg de omtrent to hundre meter lange og snorrette potetrendene på Kure. Per smilte da han så min undring. Før jeg fikk tid til å spørre, sa han med stolthet i stemmen: «Vi bruker GPS når vi setter potetene».

Potetdyrking var Pers spesialfelt framfor noe. Ikke sjelden spurte jeg ham til råds om hvordan jeg best kunne få god avling på min egen lille potetparsell.

Glemmes skal heller ikke gårdens store frukthage. De gamle epletrærne er et vakkert syn i blomstringstiden, og Per kunne fortelle meg at i gode år ble det høstet et tonn med epler fra frukthagen. Litt stolt ble jeg jo da, for i 25 år har jeg hatt gleden av å beskjære epletrærne på Kure Vestre. Det var alltid koselig når Per dukket opp i eplehagen med den hyggelige replikken: «Det går unna dette, men nå er det tid for mat!»

Per var opptatt av så mye. Sammen med sin kjære kone Astri, hadde han et vakkert hjem på Kure, et hjem hvor både kultur og musikk sto sentralt. Døtrene Ingri og Helga viste helt fra unge år interesse for musikk. Per selv, var i mange år med i Rygge mannskor, i flere år med Ingri som kordirigent. På sin lavmælte og lune måte ga Per uttrykk for glede og stolthet over døtrene sine. Ingri som ingeniørutdannet odelsjente og musiker og Helga som profesjonell musiker og scenekunstner.

Mange har også opplevd Per som guide for markvandringer i området ved Kure og Kurefjorden. Få om noen, kjente området bedre enn ham.

For omtrent halvannet år siden overlot Per gården til neste generasjon, datteren Ingri og hennes mann, Baard. Dette gjorde han i trygg visshet om at gården var i beste stand, og at også Ingri vil gjøre en god jobb som bonde og forvalter av Kure Vestre. «Nå er jeg bare gårdsgutt,» sa han med sitt typiske smil. Ved siden av gårdsdriften var Per Boe Guren i mange år profesjonell takstmann for jordbrukseiendommer. Som takserer hadde Per store deler av Østlandet som sitt arbeidsområde, derfor vil han bli savnet langt utenfor Moss og Rygge.

Siste gang jeg så Per, var rett før jul. Hvert år ved juletider, var han innom Høyvekta Brukthandel og kjøpte «Moss Magasinet», bøker og LP-plater. Sist jul kjøpte han også boka «Mossekvinner» hvor Helga Guren er viet sitt eget kapittel. «Jeg kjøper tre eksemplarer, ett hver til jentene mine,» sa Per før vi ønsket hverandre en god jul.

Hedersmannen Per Boe Guren forlot oss så altfor tidlig. Bortgangen har vakt sorg og vemod i vide kretser. Mange er de som nå føler sterkt med Astri, Ingri og Helga og deres nære familie. Håvamåls eldgamle visdomsord sier at omtalen om den som fører seg bra, aldri vil dø. Ordene har fulgt Per i døden og forhåpentligvis er den dype sannheten i dette litt til lindring og trøst for Pers etterlatte.

I stor sorg ligger det en erkjennelse av at den som blir dypt savnet, også var et høyt elsket og aktet menneske.

Les også

Per Boe Guren 1954–2021: Hedersmannens æresrunde i Rygge-landskapet