Når jeg blir ydmyk er det veldig vanlig at jeg blir taus/stum i mine egne tanker og takknemlighet, gjerne blid i ansiktet, men selvfølgelig virker det MOT sin hensikt når det er DIGITALT. - Gratulerer, Mah-Noor!/du er flink!
Mah-Noor Baig: *left on read*. Først og fremst har det vært helt uvirkelig å prosessere hele veien. Man våkner først opp med innstillingen om at man skal ta seg McDonald's som trøst for at jeg ikke kom inn noen steder, også tar det 180 et par timer senere pga personstemmer. For meg var det akkurat som de 2 stafettene med Eurovision stemmeopptellingen, bare at jeg IKKE forventet å havne på 2. plass. Som synlig i denne posten for eksempel var det naturlig å bruke humor ovenfor å juble - fordi det fortsatt er uvirkelig her og nå.
Det som ikke er en vits, er at personstemmene er sjokkerende i form av at det betyr mye å se på navnet mitt, og gi det et kryss. Det er et bevisst valg noen tar. 123+22 slengere betyr at rundt 145 personer tok et bevisst valg, overbevist nok til å faktisk gjennomføre et demokratisk valg ved å stemme på meg. Det gjør meg taus, i og med at det er en hel syk ting å prosessere nettopp fordi wow.. man får en helt annen verdi av å få en bred tillit. Det er noe med å visualisere noen, reelt, velge å stemme på meg. Det er litt som en ødelagt CD som går på gjengang. Selvfølgelig må man bare ta det sjokket på alvor, fordi disse handlingene, disse stemmene kan oversettes til et ansvar jeg har.
Det som ikke er en vits, er alvoret i ansvaret jeg kommer til å få. Da har jeg tenkt over hva jeg vil, rett og slett.
Jeg vil være en rollemodell for noen flere grupper. Jeg som mål å trene opp, videreutvikle en ryggrad, for jentene som ikke tør å fortsette diskusjonene i klasserommet, for unge jenter som ikke tør å starte en diskusjon fordi de er redd for å ta feil. For alle elever med imposter syndrom og for jenter med 'flink pike' syndrom, eller elevene som ikke tør å fortsette en debatt fordi man føler seg 'vanskelig'/ 'sta' / 'kverulant'.
Dette er fordi jeg tar tilliten på det høyeste alvor. Til tross for at jeg har en 'mykere personlighet' som marshmallows, er disse stemmene ren motivasjon. Det handler ikke om meg eller min utvikling, det handler om at jeg representerer mange. Det gjør ryggraden min, posituren min, ordene mine mer stabile. Derfor vil jeg takke alle som har stemt på meg eller har tillit til meg. Jeg brenner for noe, tross alt. Jeg er fortsatt en ildsjel, det finnes en ryggrad i meg også, jeg vil gledelig være sta for å kjempe mot sosiale ulikheter. Derfor vil jeg si takk, fordi jeg er ydmyk, spent, nervøs, fortsatt sjokkert, og takknemlig