Gå til sidens hovedinnhold

Hvem er demokratiet til for

Artikkelen er over 3 år gammel

Kronikk Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi nordmenn «sløver» videre uten tanke på hvilket samfunn eller land vi lever i. Vi registrerer at vi har det godt og statskassa håver inn penger fra olje- gass- og fisk. I tillegg har vi alle avgifter og skatter som gjør at staten har godt med penger som kan brukes som det passer den. I juni i år hadde Finansministeren så mye penger at hun fant det hensiktsmessig å sende 1,9 milliarder kroner til Oljefondet slik at mer kan investeres i utlandet! Pr. i dag er fondets markedsverdi på ca. 8600 milliarder kroner! Imidlertid er det ikke lov å bruke én krone fra fondet i Norge. Det er tabu! Vi trekker på skulderen og konsentrerer oss om vårt, uten å tenke nærmere over utviklingen i Norge eller i verden. Vi bor i et demokratisk land der vi tar for gitt at folkets vilje blir hørt og gjennomført.

Bør vi kanskje stoppe litt opp og spørre om hvem demokratiet er til for? Hva med de sakene det er størst debatt om for tiden? Ta for eksempel Regionreformen. 19 fylker skal bli 11 regioner. Noen av justeringene fungerer allerede. Oslo, Møre og Romsdal og Nordland blir som nå. De to trønderfylkene skal slås sammen. Det samme gjelder for Vest- og Øst-Agder.

At Østfold, Akershus og Buskerud skal bli til Viken er det få som skjønner noe av. Det samme gjelder for sammenslåingen av Troms og Finnmark. Finnmarkingene er tøffe og vil kjempe imot med alle midler og nekter å samarbeide med regjeringen om reformen. De vil ikke la seg diktere av Stortinget og Regjeringen! Vi Østlendinger er snillere og føyer oss for makta i Oslo selv om vi mener at etableringen av Viken er helt «høl i hue» Med 96 stemmer for og 73 mot ble Viken region vedtatt. Regjeringen viser til et flertall på Stortinget er for reformen selv om vi alle vet at det i folket er motstand mot det som skjer. Men vi trekker på skulderen og tenker på vårt!

Har vi egentlig behov for tre forvaltingsnivåer for å styre 5,3 millioner nordmenn? I følge Statistisk sentralbyrå er det i verden 21 byer som har flere innbyggere enn Norge. Mon tro hvor mange politikere som styrer disse byene? For fire år siden offentliggjorde Nettavisen en oversikt over kommunestyrerepresentanter i Norge. De kom fram til at det i 428 kommuner var ca. 10800 kommunepolitikere. Da var vararepresentanter holdt utenfor. I tillegg kommer de som er valgt til fylkestingene og til Stortinget. Har vi behov for alle disse politikerne?

Norge bør kunne styres like bra med to nivåer av politikere og administrasjon. Øverste nivå med Stortinget og statsforvaltingen beholdes som nå, men med færre representanter. I dag velges 169 kvinner og menn av folket til nasjonalforsamlingen på Løvebakken. I mange år var det 150. Det bør være mer enn tilstrekkelig for det politiske arbeidet som skal utføres i Stortinget.

Fortsatt vet vi ikke hvilke oppgaver som skal overføres fra fylkeskommunene og ev. staten til de nye regionene. Regjeringen har lovet å komme med sine forslag i løpet av høsten. For partiene er dette viktig. De skal forsvare å opprettholde jobbene for alle de politikere som har gode honorarer for å møte opp. I Østfold fylkeskommune er det for tiden 35 stykker.

Alle de oppgaver som i dag er tillagt fylkeskommunen bør kunne deles mellom kommunene og staten. Blant annet bør staten overta alt ansvar for samferdsel og veier. At tre forskjellige forvaltninger skal ha ansvaret for veier er unødvendig. La kommunene og staten ordne opp med disse oppgavene. Fylkeskommunenes oppgaver knyttet til kultur bør overføres til kommunene. Det samme gjelder for undervisningssektoren. At politikere fra Halden til Hemsedal skal bestemme hvordan videregående skole i Moss skal drives er etter min mening galt. La den enkelte kommune som har slike skoler få ansvaret. De kommuner som er for små til å huse slike utdanningsinstitusjoner må forholde seg til sine større naboer.

Dessverre er jeg redd for at dagens norske demokrati er etablert og drevet mer for politikere enn for folket. Det er for mange i vårt land som lever av å drive politikk. Det norske samfunnet har i mange år blitt innrettet mot effektivisering og rasjonalisering. Sammenslåinger er et kjent fenomen. Sammenslåinger for å gjøre ting bedre og frigjøre arbeidskraft og ressurser. Det bør også gjøres når det snakkes om politisk arbeid.

Framfor å presse gjennom Regionreformen bør Regjeringen erkjenne at et forvaltingsnivå mellom Staten og kommunene er unødvendig i lille Norge. De oppgaver fylkeskommunene i dag har ansvaret for kan fordeles mellom staten og større og mer «robuste kommuner», som tidligere kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner likte å formulere seg. Høyre og FRP bør gå tilbake til sitt opprinnelige standpunkt. Det var å legge om driften av Norge til to forvaltningsnivåer. Etter mye press fra mange politikere som har behov for posisjoner, gikk de tilbake fra sitt forslag. Helt siden 1976, da Fylkeskommunen ble en egen administrativ enhet, har den aldri fenget ute blant folk flest. Interessen er minimal. Det vil den også bli for Regionene.

Kommentarer til denne saken