I dag ser vi en økende andel av befolkningen utvikle alvorlig fedme og livsstilsykdommer, forskere og leger trekker sammenhenger mellom ulike krefttyper og ensidig kjøttbasert kosthold og prosessert mat. Vi ser rasering av regnskog i en stigende utvikling, forurensning av innsjøer og fjorder, med resultat av tapte dyrearter. Vi blir opplyst om en økende mangel på dyrevelferd i norske gårdsbruk og vi blir stadig informert om hvordan dyr blir tvangsfôret med steroider og proteinrikt plantefôr for å vokse raskere enn kroppen tåler. Vi ser en økende trend med ekstremvær som ødelegger avlinger rundt om i verden. Dette vet vi, så hvorfor fortsetter vi da å spise kjøtt?

Hvorfor er det ingen av våre politiske partier, i dette valgåret, som våger å ta et tydelig standpunkt rundt det største problemet vi nå opplever i dagens globale samfunn?

Til og med vårt grønneste parti, som har miljø som sitt øverste varemerke, har i sitt partiprogram kun en forsiktig målsetting om problemet med vårt kjøttforbruk:

"Kraftfôrforbruket i husdyrholdet må reduseres betraktelig...de grønne vil føre en jordbrukspolitikk som øker norsk produksjon...som gir oss kjøtt, melk og egg basert på norsk fôr og norske beiteressurser" og "De grønne vil gjøre landbruket fossilfritt innen 2030...". Her nevnes ikke det viktigste og eneste tiltaket for å oppnå dette; nemlig avvikling av husdyrhold med ett ord, men kun at partiet ønsker mer omstilling til økologisk dyrehold. Handler dette om uvitenhet, eller er det en frykt for å bli oppfattet som «ekstreme» blant potensielle velgere?

Like tankevekkende er det at partiet som virkelig spiller på gårdbrukernes interesser, er mer opptatt av at «folk flest» kan kjøre dieselbiler i storbyer, istedenfor å hjelpe gårdbrukere til å øke inntektene sine og nærme seg økonomisk bærekraft, ved å legge til rette for omstilling fra dyrehold til plantebasert gårdsbruk. Statsministerkandidat Slagsvold Vedum og de andre i Senterpartiet vet inderlig godt at gjennomsnittsgjelden til husdyrsbaserte gårder har økt betraktelig i løpet av de siste ti årene, og i mye større grad, sammenliknet med gårdsbruk basert på plante- og kornvarer. Her kunne utrolig nok MDG og Senterpartiet funnet en samarbeidsplattform, som hadde gagnet begge partiers interesser og kapret en stor velgergruppe for begge partier til det kommende valget, istedenfor å bruke spalteplass til personangrep mot hverandre.

Så hvilke miljøkonsekvenser har norsk dyrehold?

Av alle husdyr i jordbruket er det kua som kommer verst ut, ved at de produserer mellom 250-500 liter metan per dag. I mars 2021 finnes det ifølge SSB 213.190 melkekyr i Norge, og det vil si at det bare fra kyr i Norge slippes ut årlig minst 19,5 millioner tonn metangass. Dette er et resultat av våre forbrukers etterspørsel etter kjøtt, som igjen er forårsaket av at vi gjennom mange år er blitt fortalt at melk og kjøtt hører med til norsk husmannskost og er sunt for oss, mye takket være lobbyistorganisasjoner som Matprat.no og Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Drivhusgassen metan har den egenskapen at den har 86 ganger mer effekt på drivhuseffekten, sammenliknet med CO2, som igjen bidrar i svært høy grad til klimaendringene. Da er det skremmende å vite at totalutslippene av metangass fra alt husdyrhold i verden er på 560 milliarder liter årlig, og det er vel kun kjøttindustrien selv som mener at dette ikke har noen påvirkning på klimaet.

For å oppnå èn kilo storfekjøtt slippes det ut, gjennom prosessen med å fø opp dyret fra nyfødt kalv, hele 26,6 kg CO2. Lammekjøtt havner på en solid andreplass av miljøverstingene med 25,6 kg CO2 per kilo. Det er faktisk nesten fem ganger mer miljøvennlig å spise grisekjøtt, og hele 73 ganger mer miljøvennlig å spise vegetabilsk mat, som korn, grønnsaker og belgfrukter dyrket frem fra jordbruksmark, sammenliknet med storfekjøtt og lam.

Korn, grønnsaker og belgfrukter, dyrket på i matjord har et totalutslipp på 0,37 kg CO2 per kilo. Med andre ord kan man som forbruker få i seg 73 kg grønnsaker, korn eller belgfrukter, per kilo kjøttdeig eller biff. Tallenes tale er klart og tydelig, og man trenger ikke flere argumenter med tanke på det miljømessige aspektet for å redusere eller fjerne inntaket av kjøtt.

I gjennomsnitt konsumerer storfe, gris og kylling seks ganger mer proteiner, enn de produserer selv, noe som forklarer de enorme landområdene som må benyttes til dyrking av plantefôr til dyrene. Konsekvensen av det økende behovet verden over for kjøttbasert mat, er en drastisk økning i avskoging, spesielt i regnskogsområder.

Faktisk er det slik at all dyrehold og deres biprodukter globalt står for 51 prosent av all CO2- utslipp, mer enn totalutslippene fra all transport med fly, skip og biler verden over. Dette faktum gjør at vi kunne beholdt alle våre transportmidler og reisevaner, som drives av fossile drivstoff og likevel nådd togradersmålet, hvis vi globalt hadde avviklet kjøttindustrien.

LES TILSVAR FRA MATPRAT HER

I tillegg til enorme utslipp av klimagasser fra kjøttbasert jordbruk, har forbruket av ferskvann også økt i takt med vårt økende kjøttforbruk. Avokado er en omstridt matvare, mye fordi det krever ca 2000 liter vann for å produsere én kilo avokado. Men dette blekner i forhold til mengde vann som kreves for å få biffen på tallerkenen, som krever tilsvarende 21.000 liter vann for å 1 kg kjøtt. Vi ser elver og innsjøer ulike steder i verden som tørker ut, og som dermed utraderer økosystemene som befinner seg der, fordi vannet blir benyttet som drikkevann for kveg eller tømmes ut til bruk i kornavlinger for dyrking av dyrefôr. På verdensbasis forbrukes mellom 130 - 290 trillioner liter ferskvann i husdyr. I verden er det stadig flere områder som opplever ferskvann som en minkende og svært verdifull ressurs, og en fjerdedel av alt ferskvannsforbruk globalt går til produksjon av dyrefôr. I tillegg bidrar gårdsdyr til enorme forurensninger av elver og fjorder gjennom avrenninger, som igjen bidrar til tap av dyrearter og ødelagte økosystemer, som vi i dag kan se skje med Oslofjorden. Jordbruket har ikke skylden alene for dette tapet av økosystemet, men er en viktig bidragsyter, sammen med overfiske og innførsel av fremmedarter, som stillehavsøstersen. Her var det for bare noen få år siden overflod av torsk og blåskjell, som i dag er forsvunnet.

Hva er de helsemessige fordelene med å kutte ut kjøtt?

Forskerne har vist at et kjøttbasert kosthold kan føre til mindre bakterieflora i tarmene våre, og trekker også sammenheng mellom animalsk kosthold og blant annet tarm-, prostata- og brystkreft, og hjerte- og karsykdommer. Å endre kostholdet til plantebasert reduserer sjansen for hjerte- og karsykdommer med 55 prosent, og minker risikoen for prostatakreft med 40 prosent. Antioksidanter er også viktig for helsen vår, fordi dette virker betennelsesdempende og gjør kroppen i bedre stand til å restitueres. Her kommer også planter bedre ut sammenliknet med kjøtt, fordi det ikke bare gir større mengder av antioksidanter, men også større andel av andre viktige næringsstoffer og mineraler, som vitaminet B12.

Det er en misforståelse at det forhistoriske mennesket baserte seg på et animalsk kosthold. Beinrester fra steinalderen viste derimot at våre forfedre spiste for det meste belgfrukter, grønnsaker, frukter og nøtter - ikke kjøtt. I tillegg har forskerne sett at beinmargen i skjelettrestene til steinaldermenneskene har større tetthet, sammenliknet med mennesker som har basert seg på et animalsk kosthold. Inntak av kylling, egg og melkeprodukter kan øke mengden østrogen i kroppen med 26 prosent og samtidig minke mengden testosteron med 18 prosent. Melk inneholder store mengder av hormonet kortisol, og er et hormon som bidrar til å redusere muskelmasse og samtidig øke fettlagrene i kroppen.

Her viser forskning til at endring fra animalsk til plantebasert kosthold reduserer kortisolnivået med 27 prosent, som igjen fører til mindre fett og økt muskelmasse.

Tanken om at det kastes 100 millioner liter melk årlig, på grunn av utgått dato, gir enda mindre mening når man tar miljøkonsekvensene i betraktning, i tillegg til å se på de lave helsegevinstene som melkeprodukter faktisk gir.

Så hvorfor er din helse viktig for meg? Jo, fordi, som med deg og alle andre skattebetalende innbyggere, er jeg med på å betale for et velferdssystem som sikrer blant annet gratis fedme- og hjerteoperasjoner, og ulike former for behandlinger av prostatakreft, brystkreft og tarmkreft - som altså forskere viser har en sammenheng med animalsk basert kosthold. Hvis en økende andel av befolkningen (les: velgere) går over til et plantebasert kosthold, som igjen bidrar over tid til bedre helse for mange, vil samfunnet gjøre innsparinger som istedet kan brukes til å investeres i mer fornybar energi og sikring av naturressurser, som for eksempel å tilbakeføre livet i Oslofjorden.

Med denne kunnskapen som grunnlag, tok jeg en beslutning om å gå over til plantebasert kosthold for en liten stund tilbake. Overgangen var gradvis og har vært ganske «smertefri», mye på grunn av en stadig økende andel matvarer på markedet som er plantebasert, men som likner på animalske baserte produkter, som havredrikk, grønnsaksburgere, ulike typer plantebasert «kjøttdeig», osv. Kanskje du som leser denne artikkelen er villig til å prøve det samme?

Men vit dette; hvis du fortsatt velger å basere kostholdet ditt på animalske produkter, så er jeg, med all denne kunnskapen nevnt i denne artikkelen, i min fulle rett til å fordømme ditt valg og din livsstil - på vegne av og for de videre generasjoners skyld.

Lykke til med valget!