Gå til sidens hovedinnhold

Redd for utviklingen vi har sett innenfor pålagte helsetjenester

Når Moss kommune nå uttaler seg til den sittende regjering, etterlater det ingen tvil: Vi mener at den foreslåtte godkjenningsmodellen for fritt brukervalg vil gi kommunen økte utgifter, skriver Remi Sølvberg.

DEBATT

Regjeringen har sendt på høring forslag om å lovfeste en godkjenningsmodell for fritt brukervalg for kommunale helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. I kommunens høringssvar utarbeidet av administrasjonen, påpekes alvorlige problemer med lovendringsforslaget.

Dette gjør vi med førstehåndskunnskap i Moss. Vi har sett hva privatiseringen av sykehjem og hjemmetjenester gjorde med våre velferdstjenester.

I den foreslåtte godkjenningsmodellen står kommunen fritt til å velge hvilke kommunale helse- og omsorgstjenester som skal inngå i en fritt brukervalg-ordning i egen kommune. Moss kommune støtter dette forslaget, det er viktig at dette valget ligger til kommunen som står ansvarlig for å gi tjenestene.

Videre kan man lese i høringssvaret fra Moss kommune: «Regjeringen foreslår i godkjenningsmodellen at kommunen skal godkjenne alle leverandørene som søker og som oppfyller kravene i kvalifikasjonsgrunnlaget. Moss kommune støtter ikke dette og mener at kommunen bør kunne sette et tak på hvor mange leverandører som skal inngå i kommunens fritt brukervalg-ordning og som godkjennes etter den foreslåtte ordningen. Hvis det blir for mange leverandører i forhold til brukergrunnlaget er det en risiko for at leverandørene ikke får tilstrekkelig antall brukere til å kunne drifte på en forsvarlig måte. Erfaring fra fritt brukervalg-ordningen i kommunen er at tilbydere som ikke får et tilstrekkelig antall brukere ikke klarer å opprettholde et tilbud som fyller kvalitetskravene og må avvikle avtalen med kommunen. Dette innebærer at tilbudet til brukerne kan bli ustabilt. De må velge nye leverandører og etablere nye relasjoner, noe som vil kunne skape usikkerhet og være krevende for mange».

Vi har sett tidligere i Moss at oppfølging av private tilbydere er svært krevende, og at administrasjonen har blitt «holdt med godt snakk» fra private velferdskontraktører. Oppfølgingen er resurskrevende og det må etableres gode systemer for elektronisk samhandling mellom kommunen og leverandører. Kommunen må følge opp og sikre at de forskjellige leverandøren gir innbyggerne forsvarlige helse- og omsorgstjenester slik vi er pliktige til og vi må i tillegg sørge for at avtalte lønns- og arbeidsvilkår følges. Erfaring viser at vi mister verdifull innsikt og kontroll med de tjenestene vi plikter å gi innbyggerne våre og at arbeidet med å sikre gode arbeidsforhold hos de ansatte vanskeliggjøres når vi ikke styrer «i eget hus».

I Regjeringens lovforslag vil det konkurreres på pris og ikke kvalitet. Tanken er at det da vil utkrystallisere seg de beste og rimeligste tjenestene. Troen på at de eldste av oss og noen ganger sterkt ressurskrevende demente personer skal være i stand til å nyttiggjøre seg av et fritt brukermarked, er sterkt overdrevet. Dette er også motbevist av forskning gjort i vårt naboland Sverige, som det norske lovforslaget har som forbilde og mal.

Når leverandørene ikke skal konkurrere på pris er det en risiko for at leverandørene vil ha større fokus på omfang av tjenester til den enkelte bruker fremfor å ha fokus på brukers egenmestring og laveste effektive omsorgsnivå. Faren for motstridende interesser hos kjøper og selger av helsetjenester vil være overhengende, for hvem vil gi fra seg dem som gir en arbeid?

Administrasjonen i Moss Kommune er altså helt klar: man mener det vil være fordelaktig å beholde kontrollen i egne tjenester og bruke de ressurser man til enhver tid har tilgjengelig her, framfor å drive en kontroll av eksterne leverandører. Slik bygger man opp en bedre kompetanse i egen arbeidsstokk over tid.

Personlig er jeg redd for utviklingen vi har sett innenfor pålagte helsetjenester i landet vårt. Jeg er redd denne loven vil være ytterligere et trinn mot et helsetilbud som i større grad enn nå drives av det private og ikke det offentlige. Rødt, og mange med oss, mener det ikke vil være formålstjenlig at helsevesenet privatiseres i stort omfang, men at det derimot vil være bedre å styrke de statlige og kommunale helsetjenestene som er ryggraden i den norske helsesektoren.

Det er verdt å merke seg at Moss Høyre i sitt alternative forslag til Økonomi- og Handlingsplan for Moss kommune mener at en privatisering av Orkerød, Melløs og Skoggata ville gitt store innsparinger. Dette er altså i strid med kommunens egne vurderinger, og erfaringer fra Sverige.

Kommentarer til denne saken