Regjeringens sammenslåinger skaper mer byråkrati

Det nye kommunevåpenet, "Gullsporen" plantet foran rådhuset.

Det nye kommunevåpenet, "Gullsporen" plantet foran rådhuset. Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Siden regjeringens kommunereform ble innført i 2015 har antall ansatte i kommunebyråkratiet økt med over 5000 – fra litt over 58 000 til 63 500 ansatte. Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sammenslåtte kommuner har hatt en markant høyrere vekst av byråkrater enn de kommunene som ikke har slått seg sammen. I sammenslåtte kommuner er økningen på 12,5 % fra 2015–2019. I samme periode har de kommunene som ikke har slått seg sammen, hatt en vekst på beskjedne 7,8 %. Forskjellen er med andre ord nesten på 5 prosentpoeng.

Dette bekrefter mye av det vi i Senterpartiet har fryktet, nemlig at sentralisering og kommunesammenslåinger fører til mer byråkrati.

Regjeringen minner oss stadig på alle de stordriftsfordeler de mener kommunesammenslåinger fører med seg. Men de snakker aldri om smådriftsfordeler og heller ikke om stordriftsulemper. Byråkrativekst er én av ulempene. Mellomledernivået eser ut. Det samme gjør kommunikasjonsavdelingene og hele det apparatet som skal yte service til stadig større ledergrupper. Og da har vi ikke en gang begynt å snakke om at konsulentutgiftene skyter i været på en måte som vi aldri tidligere har sett. Det pågår akkurat nå en veritabel konsulentbonanza i Norge – og en av de største driverne bak dette er regjeringens sammenslåingsmani – enten det er kommunereformen eller den minst like mislykkede regionreformen det er snakk om.

Summen av alt dette er at stadig mer ressurser skal bindes opp i endeløse seminarer og utviklingsprosesser som alle skal ha som overskrift: «Vi er ikke store nok.» Hvis disse ressursene heller hadde blitt brukt på faktisk å styrke tjenestetilbudet, ville vi ha kommet et godt stykke videre i arbeidet med å skape gode tjenester nær folk.

Regjeringen har varslet at kommunereformen skal fortsette med uforminsket kraft. Og de har vist at de mener alvor: 13 kommuner er slått sammen eller delt med tvang. Økonomiske virkemidler benyttes også som et pressmiddel. Slår du deg sammen, lokker regjeringen med økte tilskudd. Kommuner som velger å fortsette som før, blir straffet på pungen.

Senterpartiet synes det er trist at regjeringen og støttepartiet FrP fører en politikk som gir oss flere byråkrater. Vi ønsker å gi mer penger til kommunene, slik at de har midler til å utvikle lokalsamfunnene sine. Men de pengene skal gå til bedre tjenester til folk flest, ikke til mer byråkrati. Vi vil at fellesskapets penger skal gå til kommunale tjenester som barnehage, skole, sykehjem, kommunale veier, kulturtilbud med mer.

Det er lite som tyder på at Høyre, Frp, Venstre og KrF vil endre kursen. Det er for mye prestisje knyttet til kommunereformen og regionreformen. Dette er en av hovedårsakene til at Senterpartiet arbeider for et regjeringsskifte i 2021. Vi kommer til å være garantisten for at tvangsreformene avsluttes og at kommunepolitikerne igjen skal få konsentrere seg om sin hovedoppgave: Å levere bedre tjenester og tilbud til folk flest. Senterpartiet prioriterer gode tjenester foran mer byråkrati.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken