120 politikere, fagfolk, pårørende og brukere var med på fagdagen mandag 19. september, som var lagt til Verket scene.

– I planleggingen av denne fagdagen ble vi politikere utfordret til å komme med ønsker om hva denne dagen skulle inneholde. Ønskene var mange, og ikke alle vil bli innfridd. Ett av ønskene var brukerhistorier og det å høre det rett fra dem som har stått i stormen, rett fra dem som har førstehånds kunnskap i møte med den psykiske helsetjenesten, innledet Remi Sølvberg (Rødt), leder av utvalg for helse og mestring.

I mangel av noen brukere som ville brette ut historiene sine for åpen scene, valgte Remi å gi tilhørerne en kort fortelling om sin reise som medpassasjer, pårørende og medmenneske, og en historie om tre viktige kvinner i livet sitt.

LES OGSÅ: Ida (28) svarer når folk ringer til Rask psykisk helsehjelp i Moss

– Mammaen min het Ingrid, med d. Hun skiftet senere navn til Ingri, uten d. Hun ble født i februar i 1940. I tenårene ble det klart at Ingri slet med nervøsitet og hjertebank, som hun kalte det. Hun møtte etter hvert min pappa, og de fikk en sønn. Han het Stefan. En dag da Stefan var fem år, kom han hjem fra barnehagen og følte seg dårlig. Senere samme dag døde han. Stefan døde av uoppdaget blodkreft. Det var selvfølgelig et sjokk, sa Remi. Og han fortsatte:

– Senere kom jeg til verden, og jeg var et ønsket barn. Men i mitt liv var pappa viktigst. Han døde da jeg var ni. Da ble jeg for alvor kjent med mammaen min. Ingrid var manisk depressiv, i dag heter det bipolar lidelse. Min store skrekk var å havne i barnevernets klør, så jeg holdt mammaen min skjult. Det gikk ofte ikke så bra.

Egen leilighet

Remi fikk etter hvert hjelp til å flytte ut av morens hjem og inn i egen leilighet. Der fant han også etter hvert sin egen plattform i livet.

– Jeg besøkte Ingri én gang i uka, på onsdager. Da leste jeg Se og Hør, og vi drakk te med suketter sammen. Vi pratet, men ofte ventet jeg bare på å dra. Hun hadde jo fortalt meg at hun ikke likte livet. Det visste jeg. Så da jeg en oktoberdag i 1999 ikke fikk tak i henne, tok det ikke så lang tid før tanken kom krypende. Og da jeg tok sykkelen fatt oppover Helgerødgata og det suste i trekronene ved Torderød, visste jeg hva som kom til å møte meg. Jeg fant henne i sengen, og hun hadde rukket å bli helt kald, fortalte Remi.

LES OGSÅ: Barbro og Tommy med klar melding til politikerne: – Nødvendig med flere ansatte i Rask psykisk helsehjelp

Sju år senere bodde han i et kollektiv. En ung kvinne flytter inn. Hun er gravid og spør om Remi har husly. Det hadde han.

– Et barn ble født. Livet skiftet retning. Men etter fødselen vil hun også ha med seg det livet hun levde før, fest og moro. I respekt for henne og barnet hennes gir jeg dere bare et kort innblikk i denne historien, som handler om håpløshet, skap og rus. Hun døde alene, med hjemmelaget GHB i kroppen, sa Remi.

Solskinnshistorie

Den tredje historien handlet om en kvinne, som ble lagt inn på psykiatrisk avdeling med alvorlig fødselsdepresjon.

– Da hun ble skrevet ut fra sykehuset, rigget barnevernet et team rundt familien. Og etter hvert fikk barnet den mammaen hun trenger. Dette ble en solskinnshistorie. Jeg håper at vi kan skape mange flere solskinnshistorier som dette i Moss framover, og at vi etter hvert kan si at vi ble bedre på området psykisk helse, sa han.

LES OGSÅ: Lanserer nytt treningstilbud for unge i Moss: – Målet er sykkeltur på Nord-Vestlandet neste sommer

Remi fikk mange klemmer og hyggelige ord fra andre møtedeltakere etter den sterke talen sin.

Kommuneoverlege Yousef Iqbal var blant de mange fagpersonene som holdt foredrag på fagdagen. Han fortalte at Moss kommune er i gang med å lage en strategisk plan for psykisk helse. Han viste et utdrag fra planforslaget, som snart skal sendes ut på høring før politikerne vedtar den endelige planen:

«Hvordan vil vi ha det i Moss? I Moss vil vi at ALLE skal ha god psykisk helse. Psykisk helse er en tilstand av velvære, der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte, samt ha muligheten til å bidra overfor andre og samfunnet. God psykisk helse er altså en positiv tilstand, ikke bare fravær av sykdom og vansker.»