Gå til sidens hovedinnhold

Rovviltnemnda er en vits

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

MDG ønsker større bestander av ulv og annet rovvilt. Vi mener rovdyra har sin naturlige plass i et helhetlig økosystem i skogen, der antallet byttedyr (elg og rådyr) og rovdyr (ulv og bjørn) står i forhold til hverandre. For å få til dette må de folkevalgte i nemndene erstattes så snart som mulig. I dag blir nemlig nemndene en vits. Vi trenger fagfolk for å forvalte våre store rovdyr ut fra naturforvaltningsprinsipper i et langsiktig perspektiv, og ikke politiske følelser her og nå.

Stortinget vedtok «rovviltforliket» i 2011, der hovedtrekket er at folkevalgte skal bestemme tiltak fra år til år, basert på at rovdyr og beitedyr nettopp skal være geografisk atskilt. Dette er ekstra tydelig for «ulvesona» som omfatter Østfold, Akershus og langs østsiden av Glomma mot Sverige opp til og med Trysil. Dette arealet utgjør ca 5% av arealet i Norge.

I tillegg ble Stortinget enige om bestandsmål for de store rovdyra, som sammen med bestandene i Sverige skal sikre at rovdyra ikke utryddes.

Bestandsmålet for ulv er satt til 4-6 ynglende par, der minst 3 skal ha hele sitt revir i Norge. Om 6 ynglinger skal tolkes som maksimum eller minimum er fortsatt til juridisk vurdering. Ulvepar som har revir delvis i Sverige teller som 0,5. Akkurat nå har vi 8,5 ynglende par, hvorav 5 er helnorske, som gir en norsk ulvestamme på ca 85 dyr.

MDG har i sitt program at vi vil ha minst 8-10 helnorske ynglende par. Vi ønsker oss dessuten på sikt et eget område som nasjonalpark der vi verner et helhetlig økosystem der det er plass til store rovdyr, og vi mennesker skal avstå fra å drive jakt og fiske.

Rovviltnemndene har et fag-sekretariat hos Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen), som legger frem forslag til vedtak om hvor mange dyr som kan skytes, basert på vedtaket i Stortinget, nasjonalt og internasjonalt lovverk om rovvilt og naturmangfold, kunnskap om bestandene av rovdyr samt tidligere avgjørelser i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Forslaget til vedtak omfatter én kvote for å kunne ta ut dyr som aktivt driver og gjør skade på beitedyr i beiteprioriterte områder, én kvote for lisensfelling utenfor ulvesona og én kvote for lisensfelling innenfor ulvesona, for å «holde bestanden i tråd med bestandsmåla». Sekretariatet forsøker slik å balansere ønsket om å «ta ut så mange som bestanden tåler» uten å utrydde den. Dette oppleves i seg selv som svært krevende, trist og dramatisk å få servert som nemndsmedlem.

Alle i nemnda er politikere, og vi har meldt oss til tjeneste fordi vi nettopp er ekstra opptatt av rovdyrpolitikk. Selve nemnda skal imidlertid ikke være politisk. En slik sammensetning er på ingen måte vektet demokratisk, vi utgjør klart to motpoler, der rovdyrmotstanderne er i klart flertall.

Vi har nettopp hatt møte i nemnda. Det er svært politisk, svært emosjonelt, og dessverre med et svært forutsigbart resultat. Sekretariatet la frem sitt (allerede dramatiske) forslag, som flertallet i nemnda gjorde enda mer dramatisk. Til tross for historisk lave tapstall i ulvesona de senere årene og stadig rettslige prøvinger av dagens tolkning av lovverk. Vedtaket i nemnda ble, ikke uventet, skyting av 12 ulv utenfor ulvesona, og 4 flokker, inntil 32 dyr, innenfor ulvesona. Dette resulterer i en villet halvering av en sterkt truet, totalfredet, rødlistet art.

Er vedtaket i nemnda virkelig en oppfyllelse av rovviltforliket og lovverkets intensjon? Er dette folkets vilje? Det er flere syn og hensyn som er helt fraværende i dette vedtaket:

  • Naturverdien i intakte økosystem, og gleden mange opplever ved inntakt natur nevnes knapt.
  • Nemnda fokuserer ikke på praktiske og kulturbyggende tiltak som kan bidra til å ivareta både beitenæring og naturvern.

Det legges kun vekt på ulemper for beitenæring, jakt-interessene og frykt og belastning på lokalmiljø med rovdyr. Nemndas mindretalls forsøk på balansering av flere hensyn har så langt i arbeidet i nemnda ikke blitt hørt, enda lovverket gir vesentlig rom for å ta slike hensyn med i nemndas vedtak. Rovdyra og naturen blir ikke hørt. Rovviltnemnda er dermed en vits!

Derfor mener MDG at ordningen med folkevalgte i nemndene må erstattes så snart som mulig med en fag-gruppe for å forvalte våre store rovdyr ut fra naturforvaltningsprinsipper i et langsiktig perspektiv.

Kommentarer til denne saken