For Rygge betyr det økt aktivitet, bedre infrastruktur og lysere framtidsutsikter

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DebattDenne uken har venstresiden av norsk politikk vært uttalt kritiske til at den militære infrastrukturen på Rygge skal utbygges med blant annet oppstillingsplass og overbygning for fire kampfly. Både Ap og SV er kritiske til denne og andre tegn på økt amerikansk tilstedeværelse.

 Ingen av opposisjonspartiene sier hva dette egentlig er: En seier for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Resultatet av norsk nøytralitetspolitikk ble klart da Blücher seilte inn Oslofjorden. Etter krigen var Norge et av landene som var med å grunnla NATO, med erfaringen av at Norges strategiske beliggenhet ikke tillot en fortsettelse av nøytralitetslinjen. Siden den gang har norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk hatt som målsetning å holde alliansen og spesielt USA involvert på nordflanken. Russland utgjør i dag ingen direkte sikkerhetstrussel mot norsk suverenitet, men den folkerettsstridige invasjonen av Ukraina og hackerangrep i Estland gjør at vi må ta forsvaret av Nord-Norge på høyeste alvor.

For et lite land som Norge innebærer det at vi må ha en militær infrastruktur som kan ta imot allierte på øvingstokter. Dette skal gjøres på en måte som er forutsigbar og vel innenfor rammene av basepolitikken, som har ligget fast siden 1949. Det skal ikke etableres noen utenlandske baser på norsk jord i fredstid, men investering i norsk militær infrastruktur er god forsvarspolitikk og distriktspolitikk.

Amerikanerne har vært mer og mer interessert i øving på Rygge. Dette er ikke fast stasjonerte styrker, men rotasjonsbaserte enheter som gjerne øver i flere land i Europa. Målsetningen med treningen er å la amerikanerne trene i norsk luftrom, ofte med norske og andre allierte styrker.

Når Langtidsplanen ble vedtatt i 2016 var en av de uttalte målsetningene å øke alliert øving i Norge. At det nå skjer ved at amerikanerne investerer i ny Rygge-infrastruktur betyr jo at vi har oppnådd målsetningen som ble stilt i Langtidsplanen. Dette er et tegn på at vi blir oppfattet som sentrale partnere i alliansen, og at forsvaret av alliansens nordlige flanke er viktig for NATO. Flere stater i Europa higer etter slike forsvarsinvesteringer, men amerikanerne har altså prioritert Norge og Rygge. Det er noe vi bør ønske velkommen med åpne armer, spesielt i en tid der vi ikke alltid har vært like sikre på den amerikanske presidentens mening om NATO.

Økt interoperabilitet for norske og allierte styrker er et svært viktig bidrag til norsk forsvarsevne.

Kritikken som kommer fra Ap om at dette skjer samtidig som Skjold bygges ned faller på hul grunn all den tid Ap selv var med på Langtidsplanen hvor innkjøp av F-35 og nye ubåter ble prioritert framfor styrking av hæren. Venstre hadde ønsket seg mer balanse i anskaffelser mellom våpengrenene, men med det utgangspunktet partiene bak Langtidsplanen la må vi nå gjøre det beste ut av det. Det vil også innebære å oppmuntre til økt alliert øving i Nord-Norge.

Flere på venstresiden har hevdet at det økte antallet amerikanske soldater på trening i Norge representerer et brudd på basepolitikken. Det er det på ingen måte, og å hevde det er i beste fall en avsporing fra det sentrale spørsmålet: Er Norge tjent med at færre eller flere allierte soldater lærer å operere med norske soldater i norsk landskap?

Baseerklæringen er en selvpålagt politikk hvor vi forplikter oss til «å ikke åpne baser for fremmede staters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». Rygge blir ingen amerikansk base. Den skal forbli en norsk base, driftet av det norske forsvaret og må forholde seg til norske lover og regler. Amerikanerne på Rygge vil heller ikke være permanent stasjonert med et forsvarsoppdrag – det er på trening, enten alene eller sammen med norske og andre allierte styrker.

For Rygge betyr det økt aktivitet, bedre infrastruktur og lysere framtidsutsikter. Amerikansk og annen alliert treningsaktivitet er alltid positiv, så lenge det skjer innenfor rammene av den etablerte basepolitikken. Det er godt det er en blågrønn regjering ved makten som ønsker dette velkommen, ikke en regjering som tviler og kanskje til og med fordømmer den økte interessen for trening i norsk luftrom.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags