Sommeren er høysesong for ferier til utlandet. Med dette kommer ofte restaurantbesøk og en regning i utenlandsk valuta.

Det er ikke enkelt å vite hvor mye, eller i det hele tatt om man skal tipse. Praksisen kan variere fra land til land, men også fra by til by. Nettavisen har snakket med reiselivsekspertene for å finne tips-reglene du bør kunne.

Trenger ikke tipse

Eilert Larstorp Paulsen, reiseekspert i Vagabond mener det er en utbredt misforståelse at det skal tipses i tide og utide.

- Det er egentlig ikke en tradisjon at man må tipse i Europa, spesielt ikke om man bare har bestilt en liten lunsj, eller en kaffe, sier han til Nettavisen.

Det er globetrotter og journalist Gunnar Garfors enig i.

- I alle fall i Skandinavia, eller i Norden, er det generelt lite utbredt med tipsing. Ofte runder man bare av, og ender med å gi noen få prosent i tips, men om man har fått virkelig god service kan man gi så mye som ti prosent, sier Garfors til Nettavisen.

Paulsen presiserer at det er forskjell på tips og serviceavgift, eller «service charge» som ofte står på regningen.

- «Serviceavgift » er prisen for at servitøren har tatt vår bestilling, og bringer mat og drikke til bordet. Denne er inkludert i de fleste europeiske land, sier Paulsen.

Tips er en betaling som eventuelt kommer i tillegg, og som gies om man har opplevd service utenom det vanlige.

- Tips er noe man gir ekstra om man har fått noe ekstra. I Europa er det vanlig å runde opp til nærmeste euro for en kaffe, eller legge på et par euro for lunsj av høflighet, men ut over det er tips en sedvane, sier Paulsen.

TIPS: Astrid Bergmål mener det stort sett holder å runde opp, eller å legge igjen veksel på Europeiske restauranter

Astrid Bergmål, leder for Virke reiseliv er enig i at det fremdeles ikke er en forventning om tips hos nordmenns feriefavoritter i Europa, med ett unntak.

- I Spania, Hellas og Italia er det ingen krav eller forventning om tips, unntaket er Tyrkia, hvor tips er forventet. Skal du til Tyrkia må du huske å legge på mellom 5 og 10 prosent på restaurantregningen, sier hun.

Tyrkia beskrives som unntaket, og ellers i Øst-Europa er det helt andre forventninger til turister.

- Det er et klart skille mellom vest og øst i Europa med tanke på tips. Jo lenger øst man reiser, jo mindre vanlig blir det med tips. Landene som ligger her har i tillegg et generelt lavt prisnivå. Øst-Europa er derfor verdt et besøk uansett, tipsing eller ei, kommenterer Garfors.

BEREIST: Gunnar Garfors har vært i alle verdens land to ganger og vet hvilke uskrevne regler som gjelder. Her i Slovenia.

Reiseeksperten mener likevel nordmenn kan åpne lommeboka litt ekstra når vi er i utlandet.

- Nordmenn har generelt god råd, og ofte reiser vi til et land hvor lønnsnivået er langt lavere enn i Norge. Da kan det være hyggelig å tipse litt ekstra for å vise at man har satt pris på besøket, sier han.

Om man likevel vil tipse trenger man ikke ta fram kalkulatoren for å finne riktig beløp.

- Det kommer an på standarden man får. Det er ikke uvanlig å tipse 10 prosent, men man gjør seg ikke bort om man tipser rundt 6,7,8 prosent heller, forsikrer Paulsen.

Feilen alle gjør i USA

I USA er situasjonen en helt annen. Dette er landet hvor flest nordmenn gjør feil. Vi tipser gjerne litt etter norsk mentalitet, og da blir det rett og slett for lite.

- Tips stammer opprinnelig fra USA. Mange plasser er tipsen servitørene tjener i løpet av dagen størstedelen av lønna de får, og det som gjør at man kan overleve som servitør, sier Garfors.

Paulsen er enig i at man må være sikker på at man tipser tilstrekkelig på ferie over dammen.

- Servitørene i USA kan tjene så lite som mellom 20 og 50 kroner timen. Enkelte plasser kan det derfor oppfattes som sjokkerende og frekt om vi tipser mindre enn 30 prosent, så her må man være oppmerksom på at det er en annen praksis enn det vi er vant med, sier han.

PÅ REISE: Eilert Larstorp Paulsen tipser ofte litt ekstra om han er i et land hvor servitøren har en lavere lønn enn hva som er vanlig i Norge.

Garfors mener at man med dette systemet tar ansvaret vekk fra arbeidsgiveren, og legger det over på betalende kunder. Selv om Garfors mener systemet er grovt urettferdig, og at det går ut over de ansatte mener han likevel at om man først er der må man følge de reglene som gjelder.

- Om man ikke tipser minst 20 prosent blir de ansatte helt fortvila, det er jo dette de skal leve av. Det krasjer litt med den norske kulturen, og er viktig å ha i bakhodet om man skal reise i USA, sier han.

Asia- verdensdelen uten tips

I Asia er tipskulturen enkelte steder totalt fraværende i følge globetrotter Garfors.

- I Kina kommer servitørene nærmest løpende etter deg om du har lagt igjen en mynt eller to som takk for god service, sier han.

UHØFLIG: I store deler av Asia er det uvanlig å gi tips, og på enkle restauranter utenfor allfarvei kna betjeningen bli fornærmet om du prøver å tipse Foto: FOTO: Ane Tolnes Haugdal

Det er i utgangspunktet ingen tradisjon for tipsing i den østlige delen av Asia, men på plasser hvor det er mange vestlige turister har de også her adoptert tipskulturen.

- I Indonesia er det for eksempel ikke vanlig med tips, men akkurat på Bali, hvor det kryr av vestlige turister, må du nok belage deg på å tipse rundt 15 prosent, sier Garfors.

Det samme er tilfellet i Shaghai, hvor det er et internasjonalt arbeidsmiljø. Tipsen i store deler av Asia vil likevel være å betrakte som en påskjønnelse for god service, i motsetning til en forventet betaling for restaurantbesøket.

- Min oppfatning er at servitørene i utgangspunktet får en lønn de kan leve av, og at servicen blir en betaling i tillegg til lønna. Om servitørene ikke er vant med det har jeg opplevd at de nesten har blitt fornærmet, eller i alle fall forvirret over tipsen de mottar. De skjønner liksom ikke hvorfor de skal få ekstra penger for å gjøre jobben sin, sier Garfors.