Det går ikke alltid et tog. I de fleste norske distriktskommuner går det ingen. Her gjelder det å tenke nytt og spennende for å frakte innbyggerne dit de ønsker.

For samferdsel er avgjørende for å opprettholde livskraftige lokalsamfunn og dikstriktssentre. Men i distriktsområder gir små markeder og liten etterspørsel et dårlig grunnlag for ordinære, kollektive transporttilbud. Dette er en utfordring for særlig unge og eldre fastboende, reiselivet og andre deler av næringslivet.

For å finne gode løsninger kreves det altså nytenkning. Landet over finnes eksempler på kreative og vellykkede transporttilbud som tar i bruk nye samarbeidskonstellasjoner, ny teknologi eller begge deler for å imøtekomme innbyggernes transportbehov.

Enkelte steder er fremtiden allerede på plass. I Kongsberg finnes den første selvkjørende bussen i verden som er fullintegrert i kollektivtransporten. Ifølge Brakar, Viken fylkeskommunes kompetanseorgan for kollektivtransport, er passasjerene storfornøyd og flere selvkjørende busser er nå på plass i Kongsberg.

Fungerer en slik løsning her, kan konseptet kanskje fungere også andre steder i landet. Det gjelder bare å skape en arena for erfaringsutveksling. Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjort nettopp det.

«Læringsnettverket for smart mobilitet i distriktene» er et nasjonalt læringsnettverk som fokuserer på smarte transportløsninger i distriktene. Ti fylkeskommuner, Statens vegvesen, KS og Distriktssenteret er med på laget. Ungdommens distriktspanel, som er svært opptatt av spørsmål knyttet til nye transportløsninger for ungdom, blir spurt om råd. Fra 2020 frem til høsten 2022 møtes nettverket jevnlig, for å dele erfaringer og skape nye ideer.

De allerede gjennomførte møtene i nettverket viser stort engasjement for å finne løsninger. Fylkeskommunene har hovedansvaret for kollektivtransporten. De gir tilskudd til lokale buss- og båtruter og avgjør omfanget av blant annet rutetilbud og takster. Mange leter etter nye måter å løse denne viktige samfunnsoppgaven på og gjennom felles diskusjoner blir gode løsninger delt og nye løsninger diskutert.

Fylkeskommunene følges opp av et forskerteam fra Nordlandsforskning og SINTEF, som skal tilføre kunnskap fra forskningen og videreutvikle erfaringer fra praksis i Norge og andre land. Fra rurale områder over hele Europa finnes eksempler på bildeling, innbyggerbasert kollektivtransport, fleksible kollektivruter, autonome busser og sågar app-basert haiking. Kanskje kan noen av disse innovative tilbudene passe også i norske distrikter?

Teknologi og digitalisering er spennende komponenter i arbeidet med nye løsninger. Den selvkjørende bussen i Kongsberg viser vei og denne typen teknologi vil også kunne bidra til å løse transportutfordringer i distriktet. Men ny teknologi er dyrt og kan ikke være svaret på alt. Like viktig er derfor nye former for samarbeid og evnen til å pønske ut kreative og innovative løsninger. Læringsnettverket er en god arena for å dele slike løsninger og tenke ut nye.

Fra Oslo følger distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland med på læringsnettverkets arbeid. «Digitalisering og mer bruk av skreddersøm i kollektivtilbudet åpner for mange nye og innovative løsninger. Jeg er overbevist om at dette spennende samarbeidet mellom fylkeskommuner og kunnskapsmiljøer vil sette fart i arbeidet med å finne fram til mer funksjonelle kollektivløsninger i distriktene» uttaler hun.

Det blir svært spennende å se hvilke løsninger som ser dagens lys takket være nettverkets arbeid.