Gå til sidens hovedinnhold

Skal eikene i Klosteralléen fjernes?

I midten av juni 2021 initierte Cowi, på oppdrag av MOVAR, det første oppstartsmøte med Moss kommune i forbindelse med «Nye Fuglevik renseanlegg». Slik jeg ser det er det mange spørsmål knyttet til utvidelsen av Fuglevik renseanlegg.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fuglevik renseanlegg kom i drift i 1993. Det renser i dag kloakk fra omlag 50 000 personer. Årlig renses det mellom 4,8 og 5,9 millioner kbm kloakk her. Det rensede vannet føres 500 meter ut i Oslofjorden til 50 meters dyp utenfor søndre Fuglevik. Nå søkes det om å utvide renseanlegget slik at det kan ta imot kloakk fra 85 000 personer.

Først og fremst er jeg forundret over at utvidelsen tuftes på gammel teknologi. I NRK Østfold 3. juni 2021 orienterte avdelingsdirektør Gunhild Dalaker Tuseth ved Klima- og Miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, om at det må tas omfattende tak for å redusere utslipp til Oslofjorden. Hun pekte spesielt på dette med kommunale renseanlegg.

Jeg forundres over at «Nye Fuglevik renseanlegg» ikke benytter ny teknologi, slik som VEAS (Norges største renseanlegg på Slemmestad) gjør. Hvilket innebærer at ny effektiv vannrensing, bringer næringsstoffer tilbake til kretsløpet gjennom produksjon av stabilisert, hygienisert og kalktilsatt avløpsslam (Veas-jord) og en nitrogenløsning som brukes innen landbruket. VEAS produserer 40 000 tonn jordforbedringsprodukter, som leveres over hele Østlandet. Veas produserer også biogass som hittil har blitt utnyttet til produksjon av elektrisk strøm og varme. Sommeren 2020 ble et nytt produksjonsanlegg for flytende biogass satt i prøvedrift i regi av VEAS. Flytende biogass er et fornybart biodrivstoff, særlig godt egnet for tyngre kjøretøy.

I søknaden om detaljregulering for Fuglevik renseanlegg skriver Cowi at trafikken til og fra renseanlegget vil øke til 2-8 semitrailere med avvannet slam ut fra anlegget hver dag. Det er en vesentlig økning av tyngre kjøretøyer til og fra anlegget daglig enn dagens situasjon. Veiene til og fra Fuglevik-området er ikke dimensjonert for slik trafikk. I alle fall ikke uten at eikene i Klosteralléen fjernes. Uaktuelt tenker du kanskje. I mine øyne kan det kan fort bli realiteten. For det er ingen andre veier ut og inn til renseanlegget. Klosteralléen østover mot Smedhus har hensynet den sterkt utrydningstruede blomsten Kammarimjelle å ta. Klosteralléen mot Dyreveien begrenser tungtrafikk på grunn av Carlberg-undergangen. Undergangen som ble bygget i 1879 er vernet og vil stå der som et kulturminne til evig tid. Og det kan ikke etableres nye veier til renseanlegget gjennom Værne kloster landskapsvernområdet.

Da lurer jeg veldig på hvordan den «nøtten» skal knekkes.

Kommentarer til denne saken