Stedsånden for Skarmyra ber om hjelp

Særlig omsorg: Artikkelforfatteren minner om det unike, det helt spesielle med Skarmyra og ikke minst angrepene utenfra.

Særlig omsorg: Artikkelforfatteren minner om det unike, det helt spesielle med Skarmyra og ikke minst angrepene utenfra.

Av

Debattinnlegg signert Anne Lise Tønder, Moss.

DEL

DebattEthvert område har noe overordnet, uutsigelig over seg som definerer strøket. Jurister og byråkrater kaller det strøkskarakter. Arkitektene kaller det stedets ånd, stedsånden, genius loci. Stedsånden kan beskrives bygningsteknisk (trevillaer, sveitserstil, jugend, halvvalmtak, brutte møner, landlige uthus, eplehager osv.). Dette er en god begynnelse, men for å oppleve stedsånden må man oppsøke den, komme den i møte der den er. Man kan ikke gjette seg til stedsånden ut fra et plankart.

Skarmyras stedsånd har svevet over hagene i hundre år, og mange er de som kjenner den og føler glede i dens nærvær. Stedsånden bor i hovedhus og uthus, forhager og bakgårder – ja, mon om den ikke trives aller best i et gammelt uthus i bakgården.

Stedsånden er en skjør skapning. Den roper ikke, den skriker ikke. Stedsånden kan ikke forsvare seg. Den er utsatt og sårbar. Stedsånden kan falle bort.

I hundre år har stedsånden beskyttet Skarmyra og gitt beboerne stolthet og identitet. De har følt seg trygge under dens vinger.

Nå ber den om hjelp. Noen prøver å angripe den. Skytsånden svever ikke lenger over frukthagene. Dens vinger er stekket. Den skjuler sitt åsyn i skam.

Stedsånden trives i gamle sten-tårn med fritt utsyn over åpne løkker. Men den er redd for himmelstrebende bil-hus og kjempehøye glasstilbygg. Formastelig, tenker stedsånden. Hybris. Ser dere ikke at jeg lider? Skal dere drepe meg? Se dere rundt. Ser dere ikke hvordan det bryter med mine gamle vakre bygninger?

Stedsånden har mange venner. De heter Reguleringsplan, Kommuneplan, Kommunedelplan, Hensynssone Bevaring av Kulturmiljø, Bevaringsverdig Boligområde, Prioritert Kulturmiljø.

Den største vennen av dem alle er Kommunen. For han er far til alle de andre vennene. Det er han som har skapt dem, for å beskytte slike som meg, sier stedsånden og Skarmyra i kor. Kommunen har til og med skapt meg, sier Skarmyra. I 1908. Kommunen er snill. Jeg heter Skarmyra, Byens Første Regulerte Boligstrøk. Jeg er hans førstefødte. Førstegrøden. Jeg vil ikke ofres. Den gamle pakt er opphevet. Man trenger ikke lenger ofre førstegrøden. Men jeg ser det komme. Og til hvilken gud vil de ofre meg? Jeg ser det som kommer, og jeg skjuler mitt åsyn i skam.

Nøden er stor og det er ingen hjelper. Hvor er vennene når jeg trenger dem? Eksisterer de kun på papiret?

Hjelp meg, så jeg får beholde mitt navn.

eg vil ikke bli til Skam-myra.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags