Larkollen:

SKIPPERENS HUS 2023

Kjære Moss kommune. Jeg vet ikke helt når eller hvordan dette begynte. Kanskje var det brevet jeg fikk fra dere 17. August i år, og påfølgende da deres saksbehandler ikke tok seg bryet verdt å ringe meg opp igjen da jeg flere ganger hadde prøvd å ta kontakt med avsender av brevet for å spørre om bakgrunnen for det, og hvilke vurderinger som er blitt gjort i forkant av det.

«Opprydding av strandsonen». I lille idylliske Lersbauen på Larkollen eier jeg et gammelt skipperhus fra slutten av 1800-tallet og tilhørende eiendom/strandtomt, anneks og garasje. Husene ligger ikke langt fra stranden, med en lindehekk og en liten vei imellom. Min farmor kjøpte eiendommen i 1930, da min far var 3 år gammel. Siden har stedet vært i familiens eie gjennom snart 3 generasjoner. Da min farmor kjøpte stedet, sikret hun seg også stranden tilhørende hagen og husene. Tomten hun kjøpte strekker seg helt ned til ca. 50 meter ut i vannet i direkte linje fra tomtegrensen i syd og husvegg hovedhus i nord. Friluftsloven kom i 1957 og deretter Strandloven i 1965 med 100 meters-sonen med allemans-retten og fri ferdsel i strandsonen. I praksis er det det samme som at kommunen overtok stranden mer og mer fra eiendommer som vår. I dag har vi ingen reelle rettigheter på vår strand; den blir brukt som tursti for allmenheten og vi får ikke bygge opp den gamle bryggen som engang var skipperens egen; eller den provisoriske trebryggen min far selv satte opp på 1970-tallet før reguleringene og forbudene ble skjerpet.

Påler til besvær? I brevet fra kommunen er det kopiert inn to bilder i svart-hvitt fra min strand. Det ene bildet viser tre gamle påler fra nevnte 1970-talls brygge. Pålene anmodes i brevet om å fjernes. Det samme gjør den gamle jolla avbildet på det andre bildet i brevet. Den ligger med baugen opp like ved en gammel mur opp mot hage-delen av tomten, ca 4 meter unna turstien kommunen har etablert over stranden. Begrunnelsen er oppsikts-vekkende, og står i brevet referert til under «Forhold etter friluftsloven»: «Stolper, båtopplag og hagemøbler kan oppleves som et fysisk eller psykisk stengsel, og kan av enkelte oppleves privatiserende». Ja, uff da; særlig denne «psykiske hindringen» skulle jeg gjerne vite litt mer om hva betyr?

Når jeg ringer kommunen og spør om å få snakke med avsender av brevet, en «spesialkonsulent», får jeg til svar at vedkommende er innleid og ikke tilgjengelig på telefon. Kommunen bruker «spesialkonsulenter» som er eksternt bestilt til å gå langs kyststien på Larkollen og fotografere hytteeiernes «privatiserende tiltak»; enten det er gamle tre-påler fra 1970-tallet, eller gamle joller. Saken er at kommunen har tatt for seg av min farmors eiendom ved å anse stranden som tilhørende allmenheten, og forby oss som grunneiere å gjøre noe som helst der. Dette er jo i bunn og grunn tjueri, og inngripen i privat-livets fred. Hvor langt kan man egentlig gå med tiltak av genren «Robin Hood-politikk» i kommunen i et hytteområde preget av gamle sommerhus?

De gamle familiene som kom til Larkollen fra byen fra 1930-tallet har gjennom generasjoner gjort kommunen fet. Mange av dem kom fra Oslo; og hver fredag hele sommeren kom «Pappa-båten» med fedrene fra byen og la til ved Støtvig. Nå skal Larkollen være felleseid; man skal ha tur- og friluftsområder tilgjengelig over alt. Det historieløse aspektet med kommunens inngripen og makt-utøvelse overfor grunneiere som meg er påfallende i denne og liknende saker de siste ti-årene. Familier som min på Larkollen har i 3 generasjoner, og gjennom mange år bidratt til kommunens vekst og utvikling gjennom skatter og avgifter, som kommer i tillegg til vår daglige bruk av stedene på sommerstid, opphold, drift og vedlikehold og bruk av kommunale ressurser. Larkollen hadde aldri vært det stedet er i dag uten de gamle sommerhusene og tilhørende eiendommer. Har kommunen og «spesialkonsulenten» tenkt på det? Larkollen er en idyll; den karakteriseres i høy grad gjennom de lange strendene, havgapet, og sommer-hus-eiendommene. Dessuten har Larkollen store og vakre turområder i skog og mark rundt i innlandet bak kystlinjen. Hvorfor rydder ikke kommunen heller her?

Kommunens nei. Bør man ikke heller støtte private tiltak for forskjønning og estetisk forbedring av sommerhusene og tilhørende eiendommer i privat regi, og tiltak som fremhever de gamle stedene på Larkollen for det de er, og har vært også for lokal-miljøet? Å la grunneierne få sette egne eiendommer i stand slik de opprinnelig var, om man har mulighet til det, er et pre for hele stedet og hele lokal-miljøet. Det er en forskjønnelse av området i seg selv at man f eks bygger en vakker stein-molo ut i sjøen som harmonerer med de omkringliggende. Jeg har ved flere anledninger forøkt å søke kommunen om å få bygge en enkel brygge til min eiendom; men hver gang fått nei, til tross for at alle mine naboer sydover har vakre naturlig lagt inn i terrenget til sine eiendommer og båter. Det har ikke hjulpet å spille på det estetiske; forslagene blir nedstemt igjen og igjen. Og jeg har aldri fått noen god grunn til avslag fra kommunen. Ikke en gang en påle litt ut i vannet til å fortøye en båt får vi lov til å sette opp. Alt må søkes om tillatelse til.

Han skulle bare ha visst, skipperen.. I 2023 er det pr. dags dato ikke mulig å ha en båt i bruk hos oss i Lersbauen om man ikke bærer den opp og ned fra stranden før og etter bruk.