Gå til sidens hovedinnhold

Elever vil ha nynorsk ut av skolen

Artikkelen er over 6 år gammel

Elevene vi har snakket med syns nynorsk er ubrukelig i skolen, men alle var ikke enige i dette.

Nynorsk er obligatorisk pensum fra man går i 9. klasse på ungdomskolen til man går vgs til 3 året. Nynorsk er ikke et eget fag, men det blir blandet inn i norskfaget og man får en egen karakter i det.

Andreas Johansen 2STUC synes nynorsk er et ubrukelig fag som vi ikke får bruk for i fremtiden. Han vil heller ha nynorsk som et valgfag, men ville ikke valgt det selv.

Det burde ikke være nødvendig at man skal risikere å ødelegge vitnemålet sitt med en 2er i nynorsk, når du mest sannsynlig ikke får bruk for det videre.

Vilde Marie Handeland 2STUE var litt uenig og sa at hun ikke har noe imot nynorsk, men hun liker ikke faget. Og hadde heller foretrukket at det var et valgfag enn at det tas helt ut av skolen, så de som hadde lyst til å lære det hadde muligheten til det.

Svein Vidar Olsen som er norsklærer på Malakoff vgs synes det er veldig fint sånn det er nå, med nynorsk som obligatorisk pensum. Det er bare riktig at vi må lære nynorsk og at de som skriver nynorsk til vanlig må lære bokmål, vi må respektere hverandre ved å lære hverandres skriftspråk, sa han. Han synes heller ikke at det skal være et valgfag, men heller et kurs på begynnelsen av videregående som man får bestått eller ikke bestått. Sånn som mopedkurs.

Vi tok kontakt med Sindre Lysø fra AP .

– Hva syns du om at elever i norske skoler må lære nynorsk?

– Jeg tenker at det finnes både positive og negative sider ved at elever må lære sidemål (nynorsk for bokmålselever) på skolen. For eksempel er det gjort studier ved NTNU som dokumenterer at det er enklere for elever som lærer flere språk parallelt å bli god i alle språkene. Det mener jeg er et viktig poeng i diskusjonen om hvorvidt elever bør lære sidemål eller ikke, sier han.

– De fleste trenger ikke/har ikke trengt nynorsk i fremtiden syns du heller det skulle vært et valgfag?

– Jeg er ikke helt enig i at ikke alle har behov for å lære nynorsk eller sitt sidemål for å være helt presis. Det har seg slik at alle som jobber i det offentlige plikter å svare på brev med samme målform som brevet ble skrevet på. I tillegg er det slik at de fleste har behov for å gå inn i en eller annen lovtekst, og da kan det være greit å kunne forstå litt nynorsk, ettersom mange lover er skrevet nettopp på nynorsk. Når det gjelder valgfag tror jeg ikke det er løsningen på motivasjonsmangelen som finnes hos norske elever. Vi trenger mer sidemålsundervisning tidligere og langt bedre oppfølging. En mulig løsning er å legge nynorskkarakteren under den vanlige norskkarakteren, sier Lysø.

– Er du som politiker for eller imot nynorsk i norske skoler?

– Som politiker mener jeg nynorsk (for bokmålsskoler) bør være en del av undervisningen. Det er en viktig del av norsk frigjøringshistorie og har dokumenterte effekter på språklæringen generelt, pluss at det bidrar til økt forståelse for alle de ulike dialektene vi har i det langstrakte Norge, sier Lysø.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.