Gå til sidens hovedinnhold

Ungdom om mote: Lyst eller press?

Artikkelen er over 5 år gammel

Elevene på Malakoff videregående skole forteller at de i løpet av siste årene har folk blitt mer og mer opptatt av hvilke klær som er innafor. De forteller at presset på bruken av merkeklær har blitt større, samtidig som folk kjøper mer av det. Grunner er at man blir sett ned på om man ikke har på seg de "riktige" merkene, og betaler den "riktige" prisen.

Dette er noe som mange ungdommer er blitt presset til, og dermed har bruken av merkeklær gått alt for langt. De nevner også at flere blir utstøtt fra vennegjengen om man ikke har det som trengs. Kan det som ikke har et merke på seg også være innafor? Hva må gjøres for at vi kan få en slutt på merkeklær presset?

Hiver penger i løse luften

- Det lages jo veldig mange fine merkeklær, og det at klær har et spesielt merke og koster mye, betyr ikke nødvendigvis at kvaliteten er noe bedre, starter Elif.

- De fleste merkeklær som ungdommer bruker i dag er Polo, Gant, Tommy Hilfiger, Calvin Klein, Jean Paul, Nike, Adidas, Hollister og A&F, forteller Marie.

- Årsaken til det kan være at de merkene har alltid vært populære, folk liker å følge trenden, sier Elif.

- Mediene reklamerer for de, og det pleier ofte å være modeller som man kjenner til som reklamerer for merkene. For eksempel Justin Bieber som sto modell for Calvin Klein.

- På kjøpesentrene er det mange "vanlige" butikker som selger rimelige klær, og de er ofte like oppdaterte på "motebildet" som de kjente og dyrere klesmerkene, fortsetter Marie.

- Det at man betaler mange hundre kroner mer for et merke på brystet kan virke dumt eller virke som en god idé. Det kommer helt an på hvem man spør.

- Om man skulle spurt en person som syntes det er dumt, hadde nok personen begrunnet på en veldig god måte for hvorfor akkurat han eller hun er imot bruken av merkeklær, mener Elif.

- Man kan også tenke at hvis man hadde spurt en personen som syntes det er en god idé å kjøpe merkeklær ville nok han mest sannsynlig argumentert for hvorfor han eller hun likte å kjøpe merkeklær, tilfører Magnus.

Mamma og pappa betaler

- De pengene jeg bruker går ofte til klær, sier Elif. 

- Jeg bruker ganske lite penger på klær, spesielt merkeklær, sier Magnus.

- Jeg bruker ikke så mye penger på klær siden jeg allerede har en del. Jeg kjøper noe innimellom, men det er ikke noe jeg prioriterer, sier Marie.

- Noen ganger betaler mamma og pappa, men andre gangerbetaler jeg selv, sier Elif.

- Jeg pleier ofte å få klær til jul og bursdag, da kan det også være merkeklær som Adidas og Nike som koster litt mer en vanlig treningsklær for eksempel, forteller Marie.

- Det er som regel mamma som betaler. Men om det er noe jeg har lyst på men egentlig ikke trenger, betaler jeg det selv, sier Magnus.

Hvorfor ikke bruke merkeklær?

- Noen ungdommer i dag har jobb, men de fleste har ikke. Dette kan være et problem for at ungdommer ikke har råd til å kjøpe merkeklær, sier Marie.

- I mange hjem er ikke foreldre villig til å betale for klesplagg som koster mer enn nødvendig. Og når ungdommer må betale selv, prioriterer de heller pengene sine på andre ting, fortsetter Magnus.

- Jeg hadde heller brukt 299kr på en bukse istedenfor 1450 kr, selv om jeg hadde hatt råd til den dyre buksen. Grunnen til det er jo at de pengene jeg sparer på det kjøpet kan brukes på andre, kanskje mer nødvendige ting, forteller Elif.

- Men man må jo tenke på at ikke alle tør la være å kjøpe de dyre merkeklærne, i og med at de kan bli utstøtt av andre.

- Dette er jo et stort problem. Ofte er det foreldrene, eller de ungdommene som faktisk er villig til å betale for merkeklær, som gir et press til de ungdommene som ikke har penger og muligheter til det, legger Marie til.

- Det er mange elever som sier de blir bedre behandlet hvis man har merkeklær. Det er da både av venner og fremmede. Hvis de ikke har merkeklær mener ungdommene at de får stygge blikk i gangene, at de blir sett ned på eller at de blir baksnakket, forteller Elif.

Prioriteringene

- Jeg har ikke jobb, men jeg vasker jo litt hjemme og får penger av det. Så noe ganger betaler pappa, mens andre ganger betaler jeg. Siden jeg var på shopping for noen uker siden, brukte jeg pengene mine på klær. Det er som oftest sånn at de pengene jeg har, bruker jeg på klær og ikke så mye annet, forteller Elif.

- Jeg jobber på Nille, tjener penger selv, men det kommer helt an på årstidene om jeg kjøper mye eller lite klær og om hvor mye jeg bruker, sier Maie.

- Jeg har ikke jobb, så jeg får litt penger av foreldrene mine. Jeg bruker ca 400 kr på klær i måneden, forteller Magnus.

Både Marie og Elif kom med gode forslag til hva man kan gjøre om man ikke har penger til de klærne man vil ha.

- Noen muligheter man har for å få tak i merkeklær man ikke har råd til, er å kjøpe klær på salg eller å kjøpe det i bruktbutikker.

- Men det aller beste er jo å kjøpe brukte klær eller klær på salg som ikke er merkeklær. Da sparer man mye mer og kan bruke pengene du eventuelt har til overs på andre nødvendige ting. Det er ikke alltid man har behov for så mye klær som kjøpes inn heller.

Sosiale medier har skylda

- Det spørs hvilken vennegjeng du er i, hvor du bor, da tenker jeg mer på forskjellen fra Moss og Oslo. I Oslo kan jeg tenke meg at presset er like stort, kanskje større. Har du merkeklær og du bruker det hver dag så viser du at du har penger. Det er jo status å ha det som er kult, å ha det som er inn, svarer Marie.

- Hvis man går med "røtaklær", og egentlig bare vil gå i joggebukse og hettegenser blir du oppfatta som fattig, legger Magnus til.

- Jeg vil si at sosiale medier, reklamer og kjendiser er det som forsterker motepresset, tilfører Elif.

Skoleuniform?

- Det har kommet opp tidligere at skoleuniform kanskje kan være en god idé, selv om mange ikke er så motiverte i den fronten. Det er jo ofte fordi at man ikke vil være som alle andre, sier Marie.

- Det blir kjedelig med skoleuniform, jeg liker ikke å gå i det samme som alle andre. Det er ikke et så stort press, at vi må gjøre sånne endringer, legger Magnus til.

- Et annet eksempel kan være om lærerne eller skolesystemet hadde blitt strengere på å holde regler på skolen. Det er mange elever som bruker flere tusen kroner på å kjøpe Michael Kors veske, og bruker den som sekk. Vi har jo fått skolesekk, så hvorfor ikke bruke den?, spør Elif.

- Man kan også prøve å jobbe med seg selv, si til seg selv at uansett hva jeg går i så er det godt nok, forteller hun videre.

- Og kanskje man skal jobbe med sitt eget selvbilde, legger Marie til. - Det er jo viktig å huske på at du kan velge din egen stil. Ofte er det litt kjedelig å gå i de samme type klærne som alle andre på skolen gjør. Jeg syntes at man bør ha sin egen stil - som både er rimeligere og kulere, avslutter Magnus.

Finn din egen stil som er både rimligere og kulere

I dag er det flere ungdommer som synes det er kult å gå med merkeklær. Andre syntes det er unødvendig å betale så mye for et merke, når man kan finne en helt genser til en mye lavere pris. Kvaliteten er ofte veldig lik, og det er veldig mye annet fornuftig man kan bruke pengene til.

I tillegg syntes dagens ungdom at det er dyrt og kjøpe merkeklær. De påpeker at ikke alle har råd, siden mange ungdommer, ofte under 18 år, sliter med å få jobb. Dermed blir ikke klær en prioritering hos de som må betale for klær selv.

Til tross for alt negativt som blir sagt om moteklær, er det allikevel mange som bruker det. Grunner er at mange blir sett ned på både av venner og ukjente, om man ikke bruker merkeklær. En del kan oppleve å få dømmende blikk, bli mobbet eller føle seg uviktig. Dermed er det veldig gode grunner til å prøve å få slutt på presset. Det finnes mange eksempler på dette, som å bruke skolesekken i stedet for å bruke tusenvis av kroner på en veske eller jobbe med eget selvbilde.

Det er viktig å huske på at du kan velge din egen stil. Det å gå i klær uten merker kan være like kult som å gå med merkeklær. Ofte er det kjedelig å gå i de samme type klærne som alle andre på skolen gjør. Det er ikke så vanskelig å finne sin egen stil som både er rimeligere og kulere.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.