Den nakne sannheten fra russetiden

AVSLAPPET: 
Torgeir Snilsberg en gang mellom russetiden og i dag.

AVSLAPPET: Torgeir Snilsberg en gang mellom russetiden og i dag. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

De sa at jeg hadde stått naken og tøyd ut utenfor Moss politistasjon i Kirkegata 14. Det er ikke riktig.

DEL

SkråblikkHer kommer derimot den nakne sannheten fra russetiden i 1986, fra en som ikke var russepresident.

Jadranka Perisa, som derimot var president det året, oppsummerer slik:

– Jeg føler vel at alt vi gjorde var ganske så uskyldig. Det verste vi gjorde var vel å løpe nakne gjennom gågaten.

Å løpe naken gjennom gågata ga champagnekork i lua i 1986. Men i fullt dagslys...?!

Nei da: På et nachspiel i en daværende butikk, drevet av faren til en kamerat, rett ved gågata, mannet vi oss opp. Seks meget unge og lovende menn. Med enda en øl. Klokka var 03–04 på natta og gågata lå folketom. Utenfor Moss Hotel kledde vi av oss. Og så løp jeg naken og frigjort og glad opp gjennom gågata.

I 1986 hadde en pyroman herjet i Moss sentrum og brent ned mer enn 20 bygninger. Investor Harald O. Osvold bygget friskt opp byen, uten å vite at finanskrakket som skulle ruinere ham lurte rett rundt hjørnet.

På min nakne, lettbeinte vei opp gjennom gågata, rett før dagens Moss Avis-lokaler, sto det en stor byggekran på venstre hånd og en gedigen en på høyre. Da kameratene mine kom, var jeg høyt oppe i den store. Jeg ble ropt ned og ble forholdsvis føyelig med opp til Kreditkassen, nå Nordea, øverst i gaten – der vi ble sluppet fri.

Jeg satte i vei i full fart nedover. Og nå valgte jeg meg ut den gedigne kranen på motsatt side. Jeg klatret enkelt til topps og hadde lært: Så jeg sa ikke ett ord da kameratene passerte der nede.

Jeg satt der oppe og filosoferte så pass lenge at det lysnet av dag – altså må klokken ha dratt seg mot 05. Og vel nede oppdaget jeg at dagens rykende ferske aviser lå utenfor Moss Avis – der Statens vegvesen nå holder til – på hjørnet mot Skoggata.

Som ung og ivrig frilanser i Moss Dagblad, åpnet jeg avispakken, satte meg ned på trappen og leste med interesse hva konkurrentene i Moss Avis hadde å melde. Helt til jeg hørte en bil komme. Da følte jeg meg med ett som både Adam og Eva i Paradis. Kliss naken, gitt!

Hvorpå jeg løp så fort jeg kunne tilbake til nachspielet, hvor selskapet naturlig nok lurte på hvor jeg var blitt av.

Men å stå og tøye ut naken utenfor politistasjonen? Nei, det kunne jo aldri ha falt meg inn...

Artikkeltags