I en kronikk i Moss Avis 14. juni trakk Arild Johnsen fortjenstfullt frem de problemene bru over fjorden ville løse. Andre innlegg står litt i stampe rundt skyld og uskyld hos politikere, Bane NOR og Statens vegvesen.

Det kunne opplagt vært en bedre planprosess for å løse floken med byutvikling, jernbanetrasé og -stasjon og ferjeleie, R19 og jeløytrafikken. Moss kommune burde nok satt seg i førersetet, med kommunedelplan som instrument. Det er litt sent å reversere den prosessen nå, og jernbaneanlegget bør nå gå sin gang mellom Sandbukta og Såstad. Men er det så andre reparasjonsmuligheter?

Fjordkryssingen bør avgjort sees med friske øyne og i et mer langsiktig perspektiv. En evig ferjeløsning er opplegg for en evig kø på riksvei 19, uavhengig av hvilken trasé som velges, samtidig som oppstillingsplass vil beslaglegge stadig mer av byens mest verdifulle arealer. Ferjetrafikk har karakteristika som er ekstra kødannende i forhold til trafikkmengde, og selvsagt uavhengig av fremdriftsteknologier. Ser vi for oss trafikkbildet på en ny riksvei 19 som ender i et ferjeleie også om 50 år?

Moss og Horten er vel de eneste kommunene i Norge, ved siden av Nesodden, som ikke har kjempet for ferjefri, fast veiforbindelse. Dette var nok en tabbe, når Statens vegvesen inviterer, for Moss’ del utløst av fokus på traséforslaget via/under Jeløy/Gullholmen. Her er det vel ikke tatt skritt som gjør det umulig å restarte utredningen som ledd i kommende rullering av Nasjonal transportplan?

Hva kunne så løsningen være? Kanskje en tunnel fra Årvoll til Kleberget, som brufeste for en elegant bru over mot Bastøy? Kryssløsning på Årvoll/Høyden må også sikre effektiv tilknytning til byens veinett. Ferjeinfarktet er dermed unngått – og kryssingen med jernbanen relativt konfliktfri.