Trenerjobb med perspektiv

KNUTS LAG: Her er Knut Grønna avbildet sammen med laget sitt, ett av EDUSPORTS U14-lag i Kabwata i den zambiske hovedstaden Lusaka.
JENTEFOTBALL: Her er kambogutten sammen med Veronica Zulu, en trener for et jentelag i bydelen Bauleni som Knut Grønna stiller som sponsor for. Foran sitter Kelvin Phiri, som er koordinator for lagene i Bauleni.
UNDERVISNING: Under turneringer og arrangementer holder EDUSPORT-ambassadørene foredrag om ulike temaer for å spre kunnskap. Her er Knut Grønna i gang med å spre kunnskap om prevensjon og AIDS-problematikken.
PRIMITIVT: Her er ett av EDUSPORTs U12-lag på en god fotballbane. I Zambia må man noen ganger surre sammen bambusstenger til mål, bruke aske til å merke opp sidelinjer og spille med håndlagede fotballer av plastikkrester, såkalte «fimpombwas».

KNUTS LAG: Her er Knut Grønna avbildet sammen med laget sitt, ett av EDUSPORTS U14-lag i Kabwata i den zambiske hovedstaden Lusaka. JENTEFOTBALL: Her er kambogutten sammen med Veronica Zulu, en trener for et jentelag i bydelen Bauleni som Knut Grønna stiller som sponsor for. Foran sitter Kelvin Phiri, som er koordinator for lagene i Bauleni. UNDERVISNING: Under turneringer og arrangementer holder EDUSPORT-ambassadørene foredrag om ulike temaer for å spre kunnskap. Her er Knut Grønna i gang med å spre kunnskap om prevensjon og AIDS-problematikken. PRIMITIVT: Her er ett av EDUSPORTs U12-lag på en god fotballbane. I Zambia må man noen ganger surre sammen bambusstenger til mål, bruke aske til å merke opp sidelinjer og spille med håndlagede fotballer av plastikkrester, såkalte «fimpombwas».

Av
Artikkelen er over 16 år gammel

Det siste halvåret har Knut Grønna (21) fra Kambo jobbet for EDUSPORT i Zambias hovedstad Lusaka. Der er fotball langt mer enn bare et spill, og det i en dyp og alvorlig mening.

DEL

EDUSPORT står for «Education through sport», og er en zambisk organisasjon som støttes av NORAD. Målgruppen er gutter og jenter i alderen 5 til 19 år. Når man har overlevd de fem første leveårene er det stor sjanse for at man ikke er født som HIV positive.
Denne dødelige kjønnssykdomen har en alvorlig stor utbredelse i Zambia og flere andre afrikanske land. De fleste av ungdommene som er involvert som instruktører i EDUSPORT-prosjektet har mistet en eller begge foreldrene på grunn av AIDS.

Bryter negativiteten

I et miljø preget av fattigdom, kriminalitet, og flere farlige sykdommer, har Knut Grønna fra Kambo lagt ned et enormt arbeide de seks siste månedene med å skape mer trivsel og optimisme.
Og for å nå frem til barn og unge i Lusaka med kunnskap på flere plan er fotball et viktig virkemiddel.
– Fotball og andre aktivitetet som nettball, basketball, friidrett og aerobics betyr veldig mye for innbyggerne i områder med så mye negativt fokus.

Noen å se opp til

– HIV og AIDS, fattigdom, kriminalitet og andre alvorlige sykdommer er det som ofte prger hverdagen for mange. Dessuten er 30 prosent av barn mellom 7 og 13 år uten skoleplass. Fotball og idrett er derfor noe som kan gi en spore til håp, og noe som kan bryte opp de mange negative tankene.
– Fotballen skal være med å gi selvtillit gjennom følelsen av å lykkes. Gjør man det bra på fotballbanen gir det status, og personer med status er det lettere å lytte til når kunnskap skal nå frem, forteller Knut Grønna.

Unge lærer de yngre

– Noe av grunnfilosofien hos EDUSPORT er at det er unge mennesker som skal læres opp til å ta ansvar, og som skal spre kunnskap til de som er yngre enn seg.
– For eksempel blir spillerne som blir tatt opp på EDUSPORTlagene for 16-åringer, opplært til å bli trenere for 14-årslagene. Likeledes skal 14-åringene kunne være instruktører for 12-åringene.
– I tillegg skal de som blir tatt opp i prosjektet vårt gjøre en innsats for sine bydeler. De skal prøve å holde det ryddig og pent, være en kontaktperson som de yngre kan prate med om ulike personlige ting, og hjelpe de yngre til å komme seg til og fra skolene. De skal også være med å spre kunnskap for å hindre utbredelse av HIV og AIDS, kolera og andre sykdommer både på skolene og i forbindelse med ulike arrangementer i regi av EDUSPORT.
– Det kan være lettere for en god fotballspiller fra nærmiljøet, som er et forbilde for de yngre, å nå frem med kunnskap enn for voksenpersoner, forklarer Knut Grønna.

Stor innsats

Kambogutten har bodd i en bydel av Lusaka som heter Chilenje, men for det meste jobbet i bydelen Kabwata. Her har Knut Grønna bidratt stort til å øke trivselen og fotballtilbudet.
– Jeg har hatt treneransvar for ett av U14-lagene. I alt har vi klart å starte 10 U14-lag, og fått i gang en egen serie i denne bydelen. Jeg har også vært med å lage turneringer rundt om i de andre bydelene.
– Videre har jeg jobbet med fotballakademiet for U16-spillere. Dette er en samling av de beste U16-spillerne fra de ulike bydelene i Lusaka, og fungere i praksis som et kretslag gjør i Østfold. Forskjellen er at det er hyppigere samlinger, og at målet deres er å bli gode trenere for yngreslagene i sine bydeler.

Norway Cup

Det var tidligere MFK-lagkamerat Binh Trans vinnerlykke under en NORAD-konkurranse under Norway Cup i 2000 som første gang bragte Knut Grønna, Binh Tran og Adem Özbal til Zambia.
Dette besøket ga Knut Grønna viktige kontakter og mersmak på en ny tur til det afrikanske landet.
– Jeg var ferdig med siviltjenesten og hadde spart meg opp noen kroner da. Dessuten hadde jeg ikke noen studieplass, og ønsket å gjøre noe annerledes for en periode, prøver Knut, for å forklare «Afrika-stuntet».

Kjærlighet

– Var det hele grunnen?
– Jeg ønsket også å lære mer om EDUSPORT, og ønsket å jobbe med barn. Jeg ville også vite mer om hvordan de levde i Zambia, og jeg hadde også lyst til å prøve meg som fotballtrener. Det hadde jeg heller ikke vært før, utfyller han.
– Frister det å reise tilbake?
– Ja, jeg fikk en kjæreste der nede, og mange andre gode venner. Jeg håper å kunne dra dit i desember og være der en to–tre uker.
– Hvordan var det å være hvit mann i fattigkvartalene av Lusaka?
– Jeg hørte hele tiden at det var mumling om hudfargen min, og alle trodde at jeg var en rik mann. Det var veldig mange som kom og spurte om både penger og klærne mine. Jeg ble lei av det, men det var aldri noen farlige episoder. Nå skjønner jeg nok mer om hvordan det er å skille seg ut på grunn av hudfarge, runder Knut Grønna av.

Artikkeltags