Gå til sidens hovedinnhold

Styrket boligsosialt rettsvern er ikke nok: - Nå må de nasjonale myndighetene våkne og gjøre noe for å bremse prisutviklingen

DEBATT

I disse dager behandler Moss, Fredrikstad og en rekke andre kommuner høring om by boligsosial lov. Bedre rettsvern for sårbare grupper på boligmarkedet er sårt tiltrengt, men uten gode virkemidler blir det i beste fall god symbolpolitikk, i verste fall må kommunene prioritere enda hardere i allerede stramme budsjetter.

Å bo i en tilfredsstillende bolig er en menneskerett. Målet om trygge og gode boforhold er forankret i flere internasjonale konvensjoner, hvorav den mest sentrale er FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Staten har ansvaret for å oppfylle internasjonale forpliktelser som er fastsatt i de konvensjonene som Norge har sluttet seg til, men kan overføre hele eller deler av oppgavene med å oppfylle forpliktelsene til kommunene. Staten har gitt kommunene hovedansvaret for å gjennomføre boligpolitikken.

Mange kommuner gjør – og ønsker å gjøre – et godt boligsosialt arbeid. Stramme budsjetter fører imidlertid til at kommunene må prioritere strengt, og det er grunn til å anta at mange kommuner prioriterer tydelige, lovpålagte oppgaver fremfor andre oppgaver. Det lovpålagte kommer først, altså det å skaffe bolig til de som ikke greier det selv, og som står helt uten bolig. Samtidig er det mange som i dag står utenfor det kommersielle bolig- og leiemarkedet, som ikke anses som vanskeligstilte nok til å få hjelp.

Slik sett er det høyst kjærkomment at man nå ønsker å styrke rettsvernet til vanskeligstilte på boligmarkedet. Ved å tydeliggjøre kommunenes ansvar vil det bli lettere for den enkelte innbygger å vite hva hen har krav på.

Men en ny lov alene vil ikke løse utfordringene. Det er virkemidlene som avgjør om kommunene klarer å sikre gode boliger og bomiljøer. Derfor mener Rødt det er viktig at Husbanken, gjennom lån og tilskudd, åpner for nye og differensierte bo- og tjenestemodeller. I tillegg må statlige støtteordninger for den enkelte vanskeligstilte opprettholdes og videreutvikles. I Rødt så mener vi også at Husbanken må gis subsidier og økte rammer til å finansiere bygging av ikke-kommersielle boliger. Vi mener at dagens boligmarked er rigga på en sånn måte at veldig mange blir stående på utsiden og at dette er et økende problem. Det må gjøres noe med bolig- og leieprisene om vi skal sikre at alle kan bo godt nok.

Bostøtteloven er en viktig lov på det boligsosiale feltet, og kommunal- og moderniseringsdepartementet har vurdert å integrere bostøtteloven i den nye loven. Regjeringen vil imidlertid nedsette en ekspertgruppe som skal utrede bostøtten.Rødt Moss og Rødt Fredrikstad frykter at kommunene blir sittende med økt ansvar, men uten midlene til å forbedre situasjonen til vanskeligstilte på boligmarkedet, hvis ikke støtteordningene ses på samtidig som den nye loven.

Det er en stor svakhet at høringsnotatet om ny boligsosial lov kun tar for seg kommunenes ansvar og velger å se bort ifra de nasjonale støtteordningene. Dette er problematisk fordi dagens støtteordninger rett og slett ikke treffer godt nok. Mange av de som har behov for økonomisk støtte kvalifiserer blant annet ikke til bostøtteordning gjennom Husbanken. Som et svar på dette har flere kommuner innført lokale bostøtteordninger. De nasjonale støtteordningene må innrettes slik at behovet for kommunale ordninger faller bort. Dette vil bidra til å oppnå mer likeverdig tjenesteyting i kommunene.

I første omgang må kommunene sikres økonomiske ressurser og andre virkemidler til å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet. Men den største jobben ligger hos Stortinget og regjeringen: nå må de nasjonale myndighetene våkne og gjøre noe for å bremse prisutviklingen på leie- og boligmarkedet, og tilrettelegge for en ikke-kommersiell boligsektor.

Kommentarer til denne saken