I sitt svarinnlegg til meg om lærings- og mestringsglede lister disse opp ulike tiltak. Tiltak for å gi elever en bedre trygghet og en bedre skolehverdag. Pettersen og Schou kommer med gode og konstruktive tanker om hvordan få til dette. Å styrke elevens rettigheter ved å ansvarliggjøre skolen og dens ledere samt å gi skolen verktøy er en viktig og riktig vei å gå.

Men, så stopper det hele opp. Pettersen og Schou tar ikke opp min utfordring overfor den enkelte mobber og foreldrene. Det synes jeg er synd. Konkrete muligheter, kall det gjerne sanksjonsmuligheter, overfor den enkelte mobber nevnes ikke. Ei heller sier en noe om ansvarliggjøring av mobbernes foreldre.

Pettersen, Schou og jeg er enig om mye og spesielt et viktig område. Mobbing er et stort samfunnsproblem. På mange og ulike nivåer. Verst er det likevel når den rammer den meste sårbare gruppa. Eleven.

Mange av elevene vil i tillegg til skolen møte de samme mobberne mange andre steder. Det være seg på sosiale medier, innenfor idretten osv. Dette kan ikke skolen alene ta ansvar for, siden mye skjer utenfor skoleområdet. Derfor mener jeg at problematikken omkring mobbing er et område som favner en større helhet en kun innenfor skolens vegger. Den handler etter mitt syn ikke minst om foreldrenes ansvar.

Tenker Pettersen og Schou at dette er noe en ikke bør eller kan gjøre noe med? Jeg har mange tanker om dette og tar gjerne en kaffekopp med Pettersen og Schou fordi dette handler lite om partipolitikk.

Det handler om fremtiden for veldig mange.