Svar til skognæringas innlegg om omstilling

Benedicte Lund

Benedicte Lund Foto:

Av
DEL

DEBATT I Moss avis mandag 14.des etterlyser Agri analyse skognæringa et industrielt krafttak for at Norge skal kunne omstille fra svart til grønt karbon gjennom økt satsing på effektivitet og lønnsomhet i skognæringa.

Vel og bra, for «alt som kan lages av olje kan lages av tre» har jeg hørt.

Men, verdien skogen vår utgjør er så uendelig mye større en gjeldende tømmerpris. Når vi skal utvikle skognæringa videre må vi gjøre det i lys av at FN ber alle land erklære klima- og naturkrise.

Skogen rommer store deler av vårt lands samlede biologiske mangfold. Skogen utgjør en lang rekke særlig verdifulle og, som oftest sårbare, naturtyper. Halvparten av våre rødlistede arter hører hjemme i skogen, og er direkte truet av skogsdrift.

Stiftelsen Biofokus har rapportert at tømmerindustriens egne kartlegginger av biologisk mangfold og naturverdier kun fanger opp 14 % av naturverdiene fagbiologer har funnet i samme områder. Svært få hogster kontrolleres. Kontrollen med skogbrukets egen sertifisering må derfor styrkes.

Skogen gir økosystemtjenester som flomsikring, vannrensing, byggematerialer, naturopplevelser, ren luft og karbonlagring. Og skogen betyr svært mye for folkehelsa gjennom veldig mange menneskers store glede av friluftsliv.

Stortinget vedtok etter faglige råd et mål om 10 % skogvern. Norge har bare vernet 4 % produktiv skog. Det haster å få vernet våre siste biologisk viktige skogsområder før de blir hogd. Det hogges nå i flere av disse, bl.a. i internasjonalt viktige skoger som i Follsjå i Telemark.

Hvordan vil skognæringa sikre at kartlegging av biologiske verdier styrkes vesentlig og hensyntas?

MDG vil at registrering av naturverdier og arter gjennomføres av uanvhgengige og sertifiserte naturkartleggere. Vi vil også at naturmangfoldet i skog som ikke tidligere har vært flatehogd skal kartlegges før hogst eventuelt kan tillates.

MDG ønsker å utrede ordninger som stimulerer skogeiere til å fremme områder med de viktigste biologiske kvalitetene for vern, og innføre økonomisk erstatning for avsetting av nøkkelbiotoper. Samt gjøre ordningen med frivillig vern mer treffsikker med mål om et mer representativt skogvern, inklusive vern av områder med høyproduktiv skog. Vi vil at både næringa selv og forvaltningen skal ha en aktiv rolle i å peke ut mangler ved arbeidet med å oppnå vern av minimum 10 % av skogen.

Vi mener dessuten at næringsutvikling knyttet til et større mangfold av kvaliteter på trevirke har stort potensial for verdiskaping, slik også et større mangfold av tresorter, størrelser og kvaliteter gir en næring mer robust både mot effekter av fremtidens klimaendringer, barkebilleangrep og markessvingninger.

Hvordan rimer disse ønskene med skognæringas egne ambisjoner?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken