Gå til sidens hovedinnhold

Ta vare på jordbruksarealene i Moss

DEBATT

Kallumjordet har sørget for en aktiv jordverndebatt i Moss. Matproduksjon eller boliger er temaet. Jordet utgjør bare 0,15 % av kommunens jordbruksareal. Hvorfor så mye engasjement for noe så lite? For å belyse dette spørsmålet må vi zoome litt ut.

For det første er Kallumjordet i samme situasjon som mange andre små og store jorder i Norges land. Nesten en fjerdedel av jordbruksarealet vårt ligger nemlig i eller mindre enn én kilometer fra en tettstedsgrense. Her skjedde halvparten av nedbyggingen mellom 2004 og 2015. Mye av denne bynære matjorda har høyt produksjonspotensial.

Mens bare 3,7 % av Norges landareal er jordbruksareal, er andelen jordbruksareal i Moss 25 %, det vil si nesten 34 000 dekar. Av dette ligger 70 % mindre enn én kilometer fra en tettstedsgrense. Ser vi bare på kilometersonen rundt tettstedsgrensene i Moss, benyttes 37 % av dette arealet til matproduksjon. Mesteparten av Moss´ jordbruksareal ligger altså der nedbyggingspresset er stort.

Flyfoto fra 1955 og i dag viser at Kallumjordet har vært en del av et større jordbruksområde. Litt etter litt har jordet blitt omringet av boligbebyggelse. Geovekst :copyright:

Det er en tilleggsutfordring med tettstedsnære jordbruksarealer. Nedbygging etterlater seg ofte jorder inneklemt mellom bebyggelse og veier, slik som på Kallum. Jordets beliggenhet brukes i neste omgang som et argument for at også dette arealet kan bygges ned. Slike «byjorder» ligger som regel nær sentrumsfunksjoner, med mulighet for miljøvennlig transport, knutepunktutvikling og fortetting, noe som gjør dem ekstra attraktive for utbygging.

Ifølge en analyse fra NIBIO basert på data fra 2015, lå det 60 000 dekar jordbruksareal inneklemt i Norske byer og tettsteder. Dersom Kommune-Norge fortsetter å bygge ned «byjordene», vil det med andre ord føre til et stort tap av matjord nasjonalt. For å unngå at en slik utvikling fortsetter, har Landbruks- og matdepartementet derfor presisert at omdisponering ikke skal øke nedbyggingspresset på den gjenværende jorda.

For det andre er matjorda i Moss viktig for norsk matsikkerhet. Omtrent tre fjerdedeler av kommunens matjord har svært god jordkvalitet. God jord og godt klima gjør at mange av jordbruksarealene egner seg for matkornproduksjon. Over 60 % av jordbruksarealet i Moss brukes til kornproduksjon. Norge er langt fra selvforsynt med korn. Derfor er det spesielt viktig å bevare kornarealene våre.

I tillegg egner jord og klima seg for dyrking av en rekke ulike grønnsaksslag. I dag benyttes 15 % av jordbruksarealet i Moss til grønnsaksproduksjon. Ifølge brev fra Landbruks- og matdepartementet til statsforvalterne i 2018, skal jordvernet håndheves spesielt strengt i landets beste jordbruksområder.

Under fanen «Jordsmonn» på kilden.nibio.no finnes en rekke kart som viser jordegenskaper og dyrkingspotensial. Kartene over viser at det er høyt potensial for dyrking av sen hvete og blomkål i Moss kommune. Geovekst :copyright:

For det tredje handler det ikke bare om et jorde på Kallum. Det handler om hundrevis av omdisponeringer over hele landet. Det gjelder 16 dekar til barnehospits i Kristiansand og 200 dekar til boliger i Ørsta. Det gjelder 7 dekar til omsorgsboliger i Bærum og 100 dekar avsatt til travbane i Orkland, osv. osv.

Det er summen av alle de små og store omdisponeringene spredt rundt omkring i landet og over tid, som gjør utslag. De siste årene har den faktiske nedbyggingen i Norge, ifølge SSB, vært på over 8000 dekar per år.

Den årlige omdisponeringen i Norge har bremset opp de siste årene mens faktisk nedbygging ser ut til å holde seg stabil. Skal vi klare å nå Stortingets mål om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, må vi være mer restriktive med å bruke jordbruksareal til bygninger og vei enn det vi har vært i fortiden. Dette er ekstra viktig for jordbruksarealer som kan produsere korn og matvekster, slik som i Moss.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:30.