(Nettavisen): De siste årene har Tolletaten fått mye oppmerksomhet i TV 2-serien «Toll». Nå slår to av hovedpersonene i dokuserien, Martine Jensen og Eva-Linn Fjellanger, alarm om lønnsvilkårene i etaten.
Etter 13 år i etaten ligger eksempelvis Jensen på statens lønnstrinn 48, som tilsvarer like over 450.000 i årslønn. De to tollerne er klare på at etaten nå er inne i en krise, og at den lekker både kompetanse og tjenestepersoner.
– Det har aldri vært verre enn det er nå. Ansatte slutter og går opp mye i lønn når de går til sammenlignbare etater, forteller Eva-Linn Fjellanger til Nettavisen, og fortsetter:
– Når det er slik, føler man seg lite verdt.
Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) sier at Tolletaten til enhver tid må prioritere innenfor budsjettrammen de blir tildelt. Tolldirektør Øystein Børmer sier at han er godt kjent med misnøyen. Les mer om hva Grimstad og Bøhmer sier om kritikken lenger ned i saken.
– Grensen er i realiteten åpen
Karin Tanderø Schaug er leder i Norsk Tollerforbund.
Hun mener at etaten bør ansette omtrent ytterligere 400 tollere, for at situasjonen skal bli bedre. I tillegg må dagens ansatte beholdes, men behovet om høyere lønn og en utfordrende arbeidssituasjon gjør dette vanskelig, ifølge Schaug
– Jeg mener at grensen i realiteten er åpen nå. I store deler landet er det altfor få folk på jobb gjennom store deler av døgnet. Det bekymrer oss veldig, sier hun.
Schaug mener følgene av dagens situasjon i Tolletaten, kan bli store. Mange områder i samfunnet vil lide om det ikke tas grep, mener hun.
Import av varer som narkotika, doping, alkohol og sigaretter vil øke i omfang. I tillegg vil det kunne berøre faunaen i Norge og gjøre norsk dyreliv mindre beskyttet, mener hun.
– Vi frykter økt innførsel av våpen og konsekvensene av dette, og vi har falske legemidler som vil innebære stor risiko for de som kommer borti det. Dette er bare noen av konsekvensene vi ser.
– Politikerne må få opp øynene
«Toll»-profilene Jensen og Fjellanger frykter for tollyrkets fremtid. Om alle med deres erfaring går over til andre yrker, vil det være få igjen til å lære opp nyutdannede tollere, mener de.
Derfor ber de nå om at det politisk bevilges mer penger til å lønne dem.
– Politikerne må få opp øynene for jobben vi gjør. Vi mener vi fortjener høyere lønn, sier Jensen.
Sammen med Fjellanger er Jensen også klar på at de er veldig glade i jobben sin. Om situasjonen ikke endres, kan også de komme til å bytte jobb.
– Jeg mener man har tre grunner for å gå på jobb. Det er lønnen, kollegene og oppgavene. Oppgavene og kollegene er suverene, men når lønnen er så dårlig må man kanskje også ha øynene åpne for andre ting.
– Hvis dere skal få høyere lønn, må pengene tas fra et sted. Hvorfor mener dere at dere bør prioriteres over noen andre?
– Det handler ikke om at vi har veldig høy lønn og at vi ønsker mer. Vi vil komme opp på et akseptabelt nivå, som yrkene vi kan sammenligne oss med. Vi mener ikke at andre fortjener mindre, men vi vil komme oss opp dit. vi må løftes dit, men vi vil ikke at det skal tas fra andre og gis til oss, svarer Fjellanger.
Nå handler vi på grensen som før pandemien
Mener etaten kan svekkes dramatisk
Foruten varer som narkotika, alkohol og falske legemidler, blir også store mengder våpen beslaglagt av Tolletaten.
Antallet funn av kniver har eksempelvis økt betydelig de siste månedene, forteller Karin Tanderø Schaug.
– Når Tolletaten mister operativ kraft, vil det få konsekvenser for andre virksomheter, mener Schaug og trekker fram som for eksempel sykehus, politi, Nav, og norske fengsler. Det hjelper lite å styrke politiet dersom Tolletaten svekkes, mener hun.
– Universitetet i Stavanger tilbyr nå en egen bachelorgrad for dem som vil bli tollere. Da er det vel ikke slik at det ikke gjøres noe for dere?
– Det er kjempebra, men studentene der har ikke søkt jobb hos oss ennå. Vi vet ikke hvor de vil begynne å jobbe om to år. For at de skal søke Tolletaten må det gjøres grep om lønn. Jeg frykter vi kan miste opp mot 400 tjenestepersoner de neste årene dersom det ikke tas grep nå.
– Det første kullet der er på litt over 40 studenter. Hvis vi får 20 av dem, er vi heldige, Det viser hvor stor risikoen nå er for en dramatisk svekkelse av etaten operative kraft., sier Schau.
– Godt kjent med misnøyen
Tolldirektør Øystein Børmer skriver dette i en e-post til Nettavisen:
– Jeg er godt kjent med at det over tid har vært tiltakende misnøye om lønnsnivå blant mange tollutdannede i etaten. Dette har blitt forsterket blant annet av at etaten har gjennomført betydelige omstillinger, omprioriteringer og nedskjæringer.
Han forteller at det i fjor ble gjennomført en kartlegging av lønnsforholdene i etaten.
– Kartleggingen viste at en betydelig andel av de tollutdannede har et lønnsnivå som må kunne beskrives som lavt sammenlignet med andre yrkesgrupper i offentlig sektor. Som følge av dette gjennomførte vi i vår ekstraordinære lønnsforhandlinger, finansiert over eget driftsbudsjett, for å rette opp noe av dette.
Børmer sier at de har satt i gang et arbeid hvor vi skal se på arbeidssituasjonen for ansatte med tollutdanning i et karriereperspektiv.
– Målet er å legge til rette for at Tolletaten skal være en god arbeidsplass for våre ansatte gjennom hele livet. Jeg opplever at vi har en god dialog med fagforeningene, og at vi har langt på vei et omforent syn på situasjonen mellom arbeidsgiversiden og foreningene.
Børmer forteller at dialogen deres med Finansdepartementet er god.
– I dialogen med fagforeningene har jeg vært tydelig på at jeg mener det ligger utenfor etatens rammevilkår å vesentlig øke lønnsnivået på kort tid for en så stor gruppe av ansatte. Dette henger også sammen med at en varig og sterk økning i Tolletatens oppgaver, sammen med reduserte driftsbudsjetter, har ført til en svært presset ressurssituasjon.
Skeptisk til økte matpriser: – Det er lett å maskere det i økte råvarepriser
Sier de vil styrke Tolletaten
Ingen representanter i Finansdepartementet hadde anledning til å stille til intervju med Nettavisen om saken.
Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) skriver likevel dette i en e-post:
– Som alle offentlige etater må Tolletaten til enhver tid gjøre prioriteringer innenfor tildelte budsjettrammer. Det er en god og åpen dialog mellom Tolletaten og Finansdepartementet, og etatens ressurssituasjon er en naturlig del av dialogen.
Og fortsetter:
– Jeg har forståelse for at budsjettrammene oppfattes som stramme og at Tolletatens prioriteringer er vanskelige. Hurdalsplattformen viser at regjeringen har en ambisjon om å styrke Tolletaten, men dette må vurderes i lys av den generelle økonomiske situasjonen i Norge og prioriteres opp mot andre ambisjoner gjennom stortingsperioden.
