Tydelige retningslinjer for å sikre at produksjon av ferdigplen ikke reduserer kapasiteten til å produsere mat

Av
DEL

DEBATT Flere mossinger har reagert på høstingen av gressrullene som nå foregår i kommunen. De synes det ser dramatisk ut. De er bekymret for tap av jordsmonn, støv, erosjon og at jorda blir liggende «naken» fremfor å brukes til mat. Hvor skal nytteinsekter og andre dyr gjøre av seg i en sånn «ørken»? Hvor har det blitt av fuglene som levde av insektene over og i korn-, potet- og grønnsakåkre? Dette kan da ikke være i tråd med intensjonen bak landskapsvernet på søndre Jeløy?

Stadig flere legger ferdigplen. Produsentene reklamerer med at det gir en solid og pen gressplen på mye kortere tid enn om den såes på stedet. Markedet øker, og dermed også arealet som brukes til å dyrke den. Tiden er inne for tydelige retningslinjer for å sikre at produksjon av ferdigplen ikke reduserer vår kapasitet til å produsere mat, og gir dårligere biologisk mangfold.

Landbruksminister Bollestad (KrF) svarte MDG på et skriftlig spørsmål i Stortinget i april i fjor «Hvis produksjonen fører til at jordsmonnet blir fjernet, kan kommunen følge opp saken som brudd på jordloven § 9. Bestemmelsen inneholder et forbud mot at bl.a. dyrka jord brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. I rundskriv M-3/2013 (omdisponering og deling) er det lagt til grunn at plenproduksjon rammes av forbudet hvis jordsmonn blir fjernet.»

Hvorvidt jordsmonn blir fjernet er et konkret spørsmål man bør kunne svare lett på. Gressprodusentene hevder at det ikke fjernes mer jord enn ved høsting av poteter. Bilder tyder på noe annet. Andre enn næringen selv må svare på dette.

Det biologiske mangfoldet er et annet aspekt. I en kornåker lever flere arter enn kornet som er sådd. Dyr og insekter lever av og søker ly i en sånn åker gjennom året. Et areal med ferdigplen er en «økologisk ørken» med kun én, og det svært kortklipt, art. Det gjelder både åkeren der den dyrkes OG hagen eller parken der den legges.

Den visuelle effekten i landskapet er også en faktor som jordloven nevner når omdisponering av areal skal vurderes som tillatt. «Med kulturlandskapet menes landskapsbilder, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier». Vi mener at disse hensynene må gis betydelig vekt når det vurderes endret bruk av landbruksareal til dyrking av ferdigplen. Særlig i landskapsvernområdet på Jeløy. Variasjoner gjennom årstidene er en viktig del av dette.

MDG er nå i ferd med å bestemme innholdet i politikken vi går til valg på til stortingsvalget i 2021. Vi skriver i disse dager vårt nye partiprogram. Vi vil at MDGs kommende program sier tydelig nei til å dyrke ferdigplen på matjord, eller der det nå er natur.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken