Gå til sidens hovedinnhold

Ungdomsskolereform - hva og hvorfor?

DEBATT

Høyres landsmøte er nylig gjennomført. Mye god politikk har blitt meislet ut. Noe av det beste er at Høyre vil gjennomføre en helhetlig ungdomsskolereform som tar sikte på å øke læring, trivsel og motivasjon i ungdomsskolen.

Det var statsminister og partileder Erna Solbergs løfte da hun holdt åpningstalen på Høyres landsmøte.

Vi må se på fagsammensettingen på nytt, fortsatte hun. Innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene på lik linje med språkfag, og oppfølgingsplikt for skolen ved fravær. Vi må legge til rette for profilskoler slik at vi får et mer mangfoldig tilbud. Og vi må åpne for at elevene kan velge mer praktiske tilnærminger i fagene matematikk, norsk og engelsk, sa hun.

Dette er kloke ord i mine ører. Både som lærer og karriereveileder ser jeg daglig behovet for å skape en mer inkluderende og mangfoldig læringsarena for våre barn og unge. Jeg tror at dette er endringer som kan hjelpe oss til å nå målet vårt. Vi vil skape en ungdomsskole preget av kunnskap, kvalitet og mestring som holder på motivasjonen, og som ser og utfordrer hver enkelt elev. Ingen elever er like; da kan heller ikke det skoletilbudet elevene får være ensartet og lite mangfoldig. Veien til mestring går gjennom motivasjon, og det å motivere den enkelte er skolens fremste oppgave.

Det siste tiåret er det satt i gang en rekke tiltak og satsinger for å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, og øke motivasjonen blant elevene.

Elevundersøkelsen viser at motivasjonen begynner å falle fra femte klasse og når bunn i tiendeklasse. Men til tross for gjeninnføringen av valgfag i 2012, satsingen Ungdomstrinn i Utvikling, innføringen av arbeidslivsfag og nye valgfag også i 2019, så fortsetter motivasjonskurven å dale.

Med fagfornyelsen i Kunnskapsløftet, som har vært virksom i skolen siden høsten 2020, er det innført tre tverrfaglige temaer som skal gjennomsyre all undervisning. Disse er Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap og Bærekraftig utvikling. Dybdelæring og tverrfaglighet er bærende prinsipper, og ideen er at fagene skal få en langt mer kreativ og innovativ inngang enn tidligere. La oss håpe det gir forventet effekt, at elevene får mer motivasjon og at resultatene vil vise seg på både kort og lang sikt. Vi i Høyre tror det, men vi er utålmodige- vi vil gjøre mer!

Vi gjøre mer!

Rett og slett fordi det er for kostbart både for den enkelte og for samfunnet at noen faller utenfor.

Vi klare å skape en kunnskapsskole med kvalitet og mestring. En skole med læringsglede og trivsel som gir barn og unge bedre muligheter til å utvikle sine evner og ferdigheter, samt frihet til å forfølge sine ambisjoner og drømmer. Vi våge å sette oss høye mål; innen 2030 vil vi at minst 9 av 10 fullfører videregående opplæring.

Da må alle elever møte en lærer med faglig kompetanse i klasserommet, en lærer som gir faglig stimuli, motivasjon og som evner å løfte alle elevene.

Høyre vil derfor fortsette kompetanseløftet for å sikre flere og bedre lærere. Vi har de siste årene videreutdanner flere titalls lærere bare i Moss - hvert eneste år. Vi har sørget for at mange blir lærerspesialister- noe som gir en solid faglig fordypning som kommer elevene til gode.

Manges skepsis til åpenhet om kvalitet og resultater i skolen, er en skepsis det er god grunn til å tilbakevise. Å sikrer kunnskap om skolen for å utvikle kunnskap i skolen, burde være en innlysende vei å gå. Høyre går den veien.

Vi tør å stille strenge krav til elever og lærere; krav til at elever møter på skolen, slik at vi kan sikre at de får best mulig læringsutbytte og oppfølging. Krav til lærerne slik at undervisningen blir innholdsrik, relevant og motiverende for elevene. Og krav til samfunnet, som må ta inn over seg og legge til rette for en skole som utdanner elevene til det yrkeslivet som faktisk finnes der ute. En satsning på å motivere flere til å velge yrkesfag, er en bra satsning!

Vi vil derfor innføre obligatorisk yrkesfaglig valgfag for elevene, på lik linje med språklige valgfag.

Vi vil legge til rette for flere profilskoler på ungdomstrinnet, for eksempel yrkesfaglige ungdomsskoler.

Vi vil øke frivillig arbeidstrening i ungdomsskolen. Gjennom tilbud om ukentlig utplassering i bedrift - i samarbeid med næringslivet- vil elevene kunne få verdifull arbeidserfaring og forståelse for yrket de kanskje er på vei inn i.

Vi vet ikke hvilken kunnskap som trengs i fremtidens Norge, der arbeidsmarkedet slik vi kjenner det i dag vil se annerledes ut. Mange av jobbene som vil finnes innen nær fremtid, er jobber vi i dag ikke kjenner til. Hvordan skal vi, som er en kommune med utfordringer knyttet til arbeidsløshet, møte dette? Høyre er et parti som mer enn andre partier setter skolepolitikk, forskning, utvikling og innovasjon på dagsordenen. Det er ved å våge å sette ord på utfordringene vi har, og ved å tro på mulighetene vi har, at vi best kan møte det kunnskaps- og mestringsbehovet fremtidens utfordringer innen skole og yrkesliv krever. Enten det er i landet generelt, eller Moss spesielt.

En ungdomsskolereform er nødvendig, fordi elevene må lære å lære, og fordi de må lære for fremtiden, ikke bare for nåtiden. Da må de få møte en skole som tar kunnskapsbehovet på alvor; både den enkeltes behov for å få lov til å lære innen eget interesse- og ferdighetsnivå, men også samfunnets behov for kunnskap. Vi må utdanne folk til arbeidsplasser som vil finnes, og til arbeid den enkelte kan oppleve mestring, kunnskapsvekst og trivsel innen.

Vi må ikke være så redde for å la alle elever få lov til å nå sitt fulle potensiale- selv om det betyr at noen vil skille seg ut som svært sterke og dyktige. De blir ikke «elite» av den grunn- de blir bare tatt på alvor og møtt med respekt for hvem de er. På lik linje med dem som trenger mer hjelp og støtte for å lykkes enn det de fleste kanskje gjør. Det er likeverd i et slikt elevsyn. Det er på tide at også evnerike elever får den tilpasningen de etter Opplæringsloven har krav på.

Hvis du, som meg, mener at det er Høyre som er best i førersetet når det kommer til utdanning, forskning, innovasjon, næringsutvikling og verdiskapning, da er det Høyre du skal stemme ved høstens valg. Hvis du er opptatt av at landet skal styres i et helhetlig perspektiv, som evner å se mer enn deler av en helhet og som tar inn over seg mer enn populisme og fragmenter av sannhet, da er Erna Solberg din neste statsminister.

Det er en stund til enda, men likevel:

Godt valg!

Kommentarer til denne saken