Det er høstkveld og skumring, i slutten av oktober. Ved Norødegården i Moss samler et tjuetalls barn og unge seg til trening. Sigurd André Skaatan (10) og Sander Fløgstad (11) fra Rygge og Henrik Herbert Hansen (13) fra Son er klare for trening med Moss skiklubb. Med hjelmer, beskyttelse og reflekser suser de av sted i høstmørket i kunstsnøløypa i Mossemarka, på rulleski. Løypa er på 2,5 kilometer, foreløpig uten snø. 1,5 kilometer er asfaltert og brukes som rulleskibane.

– Det er gøy å gå på rulleski! Det gir en veldig bra følelse, sier Sigurd André, Sander og Henrik. Men de begynte i skiklubben fordi de liker å gå på ski – på snø.

– Er rulleski like gøy som vanlig ski?

– Nesten. Det gir mer frihet å gå på snøen. Det er litt tryggere, mindre risiko for skader, sier gutta, som trener tre-fire ganger i uka. Rulleski er blitt en naturlig del av treningen, blant annet fordi det er mindre snø enn tidligere.

– I fjor ble det ikke nok vanlig snø. Så vi er heldige som har kunstsnøanlegget, sier de unge skiløperne.

– Vi håper på snø i år – tidlig, sier Sigurd André.

Skisesongen

– I fjor vinter var det ikke én dag med natursnø i Mossemarka, sier leder av Moss skiklubb, Ole Kristian Narum.

– Det ble ikke kjørt opp løyper i Mossemarka. Året før var det kun to uker med snø. Det har vært korte sesonger de siste åra. Derfor er det avgjørende for oss at vi har fått mulighet til å lage kunstsnø, sier Narum, som mener vi må tilbake til 2011 for å finne en vinter med mye snø.

Leder i Moss skiklubb, Ole Kristian Narum.
Leder i Moss skiklubb, Ole Kristian Narum.(FOTO: )
– Er barn fortsatt interessert i å gå langrenn?

– Med så lite snø dabbet interessen av. Men da vi fikk kunstsnøanlegget kom den tilbake. Min oppfatning er at interessen for skisport aldri har vært så stor som den er nå. I fjor hadde vi 100 startende barn på onsdagsrenn. Men vi er blitt avhengige av kunstsnøen, sier Narum.

Men for å lage snø trengs det kuldegrader:

– Vi må ha en uke med 3-4 minusgrader for å lage snø. Jeg tviler på om vi får laget kunstsnø før jul, sier Ole Kristian Narum og tilføyer:

– Vi har et spesielt forhold til langrenn i Norge. Det er noe alle kan drive med. Å gå på ski er en del av kulturarven vår. Det er synd hvis den muligheten skal bli borte, og man må på høyfjellet for å oppleve snø.

Det er Dag Olav Hessen enig i:

– Jeg synes det å miste muligheten til å gå på ski, berøver meg for en fundamental kvalitet ved livet. For oss som har vært vant til kalde vintre, er det helt grunnleggende. Det har en mentalhygienisk betydning, på samme måte som grøntområder i byen. Det er kanskje trivielt, men det betyr mye i et mentalt perspektiv, sier han.

En måned kortere

– Perioden med skiføre i lavlandet har gått raskt nedover, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker på Meteorologisk institutt.

– Nå har det akkurat snødd. Men hvis vi ser utviklingen over tid, har det gått veldig ned. Jeg har ikke nøyaktige tall for Østfold, men i Oslomarka er skisesongen kuttet med cirka en måned. Den har dalt fra 130-136 dager i året til cirka hundre. Selvfølgelig er det store variasjoner fra år til år, og enkelte år er det mye snø. Men når temperaturen lurer rundt null grader, er snøen veldig sensitiv, sier Hygen.

– Når startet denne endringen?

– Globalt har temperaturen steget siden cirka 1970. I Norge startet det litt senere, cirka 1980. Siden det har vi sett en klar utvikling mot et varmere klima. Det kommer ikke til å være noe systematisk snødekke i skogen i lavlandet på slutten av dette århundret, sier Hans Olav Hygen, og tilføyer:

– Når folk spør meg om klimaendringer, svarer jeg: Klimaendringene har begynt, og vil vare så lenge jeg lever. Norge må belage seg på en utvikling med enda høyere temperatur, mindre snø, og kraftigere nedbør.

Klima i vårt distrikt

2016 var det varmeste året som er målt på planeten. 2017 ligger an til å bli nummer to. Hva skjer med klimaet?

– Det er to ting vi kan være sikre på: Vi påvirker klimaet, og vi vet ikke eksakt hva det kan føre til, sier Dag Olav Hessen, biolog og forsker på Universitetet i Oslo (UiO).

Moss Avis spurte han: På hvilken måte merker vi klimaendringene i dag, her i Østfold og på resten Østlandet, og hva kan vi forvente oss i framtida?

– For Østlandet er det nok ekstremnedbør man frykter mest. Nedbøren har allerede økt nesten 20 prosent i løpet av de siste 100 årene. Ekstremepisodene kommer på toppen av dette. Det er også blitt høyere gjennomsnittstemperatur i samme periode, cirka en grad. Våren kommer tidligere, og skisesongen er blitt merkbart kortere. På Østfold-kysten kommer også mer varmekjære arter inn fra sør, som havabbor og stillehavsøsters, svarte Hessen.

Moss Avis tok en runde i distriktet og snakket med folk som på ulike måter er berørt av noen av disse faktorene.

Barn og unge på rulleski i kunstsnøbanen til Moss skiklubb. Sigurd André Skaatan, Sander Fløgstad og Henrik Herbert Hansen håper på snø.
Barn og unge på rulleski i kunstsnøbanen til Moss skiklubb. Sigurd André Skaatan, Sander Fløgstad og Henrik Herbert Hansen håper på snø.(FOTO: )