Navn: Anders Georg Nilsson, pakkeoperatør

Født: Juni 1972

Bor: Øreåsen

Da jeg var 23 år reiste jeg fra Sverige til FN-tjeneste i Bosnia. Det var i 1995 og jeg ante ikke hva som ventet. Det var kaos. Vi ble beskutt allerede den første dagen og vi så og opplevde ting som er helt ubeskrivelige. Det er umulig å glemme synet av lemlestede barn og døde mennesker som var maltraktert til det ugjenkjennelige. Det ble ekstremt mange inntrykk på tre år. Kroppen var i alarmberedskap i hele perioden i Bosnia. Vi fryktet hele døgnet for miner og det å bli angrepet Det hjalp ikke på nervene at vi ble tatt som gisler heller. Selv ble jeg lenket til en lyktestolpe med håndjern før jeg fikk en pistol mot tinngen. Da han trakk av, var jeg sikker på at jeg skulle dø.

Da jeg kom hjem fra Bosnia i 1997, fantes det ikke noe tilbud om å bearbeide krigstraumer i Sverige. Det eneste jeg fikk var Sobril og to ukers sykemelding. De første årene gikk det rundt på et vis. Jeg fikk meg jobb, men jeg slet med mareritt, rastløshet og søvnmangel. Så mistet jeg jobben i 2008 og bestemte meg for å søke lykken i Norge. Men etter noen år isolerte jeg meg mer og mer. I 2010 ble det for vanskelig å håndtere jobb med Bosnia-traumene. Heldigvis fikk jeg hjelp av fastlegen som henviste meg til Modum Bad. Jeg ble der i tre måneder. Det reddet livet mitt. Det var tøft, men nødvendig. Og der lærte jeg å håndtere problemene mine og diagnosen min, som er posttraumatisk stresslidelse.

Jeg traff Nina for sju år siden. Vi begynte å snakke på møteplassen.no og etter to uker hadde jeg flytta inn. Nå ser alt så mye lysere ut. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle leve så lenge, men takket være Nina, de to døtrene hennes og oppholdet på Modum, har jeg fått et nytt mål i livet. Nå har jeg fast jobb på Promens i Moss, vi har kjøp leilighet, jeg har bil, trygghet og viktigst og best av alt: jeg har fått min egen fantastiske familie. Det er selvsagt tunge dager. Jeg husker fortsatt årene i Bosnia som om det skulle vært i går. Marerittene er der, men de kommer ikke så ofte. Og de er heller ikke så sterke som før. Om jeg angrer på at jeg dro til Bosnia? Nei. Ikke nå lenger.

Hvem vil du lese om?

To kommuner er blitt til én. I denne serien blir du kjent med noen av de fine folka som bor i den nye storkommunen. Vi samler alle intervjuene i et digitalt magasin ettersom de publiseres.

Oss i nye Moss del 1 med de første 100 intervjuene finner du ved å klikke her.

Oss i nye Moss del 2 er påbegynt og kan leses i her.

Hvem vil du lese om? Send oss tips her, eller til journalist Eva Nyhaug på eva.nyhaug@moss-avis.no

Det beste med Øreåsen:

Play
00:04

Anders bor på Øreåsen: