Navn: Jan Erik «Kremmern» Fredriksen, pensjonist

Født: September 1948

Bor: Verket

For et år siden flyttet vi til ny leilighet i Rebekkas gate på Verket. Etter 40 år på Ekholt var sirkelen slutta, for nå ser jeg rett opp på der jeg vokste opp i Konggata. Konggata og Bærja var ikke akkurat byens fineste strøk, men det var et paradis for oss unga. Vi lekte mye langs Mossefossen. Mamma hadde korsa seg om hun hadde visst hva jeg dreiv med. Hvorfor jeg fikk navnet «Kremmern»? Bare i den vesle gatestumpen vår var det tre kolonialer, et bakeri og et meieriutsalg. Allerede som 6-7-åring fløy jeg og kjøpte øl på oppdrag fra de tørste bakerne. En dag tullet en av dem med meg og trøkka en bløtkake i trynet på meg. Med mye krem. På den tiden hadde alle kallenavn og hele gata kalte meg for «Krem». Men ettersom jeg også var en som solgte flasker og var flink til å tjene meg noen ekstra kroner, ble det etter hvert etter hvert «Kremmern». Jeg kaller meg det den dag i dag

Det gikk mye i løkkefotball og vi dro rundt på løkketurneringer. Jeg var Rapid-gutt før jeg begynte å sykle på MFK-treninger. Stadion ble etter hvert nærmeste nabo da hele familien flytta fra trangboddhet og utedo og inn i større bolig på Melløs da jeg var 13. Jeg var 16 år da en feier fra Drammen sto i bakgården hjemme og sa de trengte lærlinger. Om ikke jeg kunne tenke meg å begynne? Jeg jobba som feier og feierinspektør i Moss i 48 år. De ti første årene syklet vi rundt i hele byen med feierutstyret på ryggen. Jeg elsket den jobben. Jeg besøkte alle hus i Moss to ganger i året og kom i kontakt med så mange folk. Det var ikke en jobb for folk med høydeskrekk. Jeg kunne nok ha blitt brannmann, men turnusen passa dårlig med MFK-treningene på kveldstid. Jeg ga meg på a-laget til MFK etter 434 kamper. Da var jeg 31 år, men forsatte noen år til sammen med Ruver Andersen på Rapid.

Det var den gangen det var folk på Melløs og jeg var så heldig å få spille midtstopper i oppgangstider med Einar Aas, Geir Henæs og Ole Johnny Henriksen og co. Det største? Å få være med på gullåret 1976 da vi slo Odd 2–0 og rykka opp i førstedivisjon. Jeg er overbevist om at det var 13.000 mennesker på Melløs den dagen. Jeg går fremdeles på kamp så ofte jeg kan, men jeg er bekymra for klubbens fremtid. Hva jeg ellers bruker pensjonisttilværelsen til? Jeg liker meg her på Verket. Det er kort vei til alt. Akkurat nå savner jeg å se Liverpool-kamper på storskjerm på Øre Villa. Ellers så har vi tre, snart fire barnebarn, vi holder kontakt med. Nå går det mest på FaceTime. Vi har ellers pleid å reise til Lanzarote, men i år blir det Norgesferie. I oppveksten var vi kun på en og annen campingtur. Men mamma fortalte at jeg likte meg best hjemme i Konggata. Jeg var visst redd for at de andre gutta ikke skulle kjenne meg igjen. Hehe.

Hvem vil du lese om?

To kommuner er blitt til én. I denne serien blir du kjent med noen av de fine folka som bor i den nye storkommunen. Vi samler alle intervjuene i et digitalt magasin ettersom de publiseres.

Oss i nye Moss del 1 med de første 100 intervjuene finner du ved å klikke her.

Oss i nye Moss del 2 er påbegynt og kan leses i her.

Hvem vil du lese om? Send oss tips her, eller til journalist Eva Nyhaug på eva.nyhaug@moss-avis.no