Vansjø er kjent for problematikken knyttet til algeoppblomstring og forurensing, blant annet gjennom landbruk i nærheten av vannet. Det førte til at EU fattet interesse for innsjøen, som nå er en av 16 innsjøer og elver som forskes på i Europa.
Vannkvaliteten
I Norge er det Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som gjennomfører forskningen på vegne av europeerne i det såkalte «MARS-prosjektet».
– Det handler om å undersøke hvordan vannkvalitet påvirkes fra forskskjellige stressfaktorer som eksempelvis klimaendringer, landbruk og byforurensing. Vansjø får til tider algeoppblomstring, og blir satt under press fra både landbruk og klimaendringer. Det gjør innsjøen til et ideelt naturlig laboratorium for MARS-prosjektet, sier forsker i NIVA, Raoul-Marie Couture.
Målet med prosjektet er å kunne forutsi hvordan disse stressfaktorene påvirker vannkvaliteten i innsjøer og elver i fremtiden. Det for å kunne pårivke EUs vanndirektiv når det blir revidert. Vanndirektivet omfatter Norge gjennom EØS-avtalen og målet er å sikre god tilstand i overflatevann og grunnvann innen 2021.
Fire-årig
Prosjektet er inne i sitt andre år av det som skal bli fire år med forskning. Så langt har har de fremskaffet oppløftende resultater fra Vansjø i det som ellers er en dyster klimahverdag.
- Vi har sammenlignet effekten fra tiltak overfor landbruk, med effekten fra klimaendringer. Det vi ser er at klimaendringer vil redusere vannkvaliteten i fremtiden, men den positive effekten av tiltak innen landbruk er mye større enn de negative fra klimaendringene. Det kan være tiltak som mindre bruk av kunstgjødsel eller buffersoner rundt innsjøen.
Elven Otra på Sørlandet er også med i prosjektet.