Varaordfører Tor Petter Ekroll har åpenbart ikke gjenvunnet sin hvilepuls etter bruddet med Senterpartiet, og synes å ha skrevet sitt tilsvar til meg i ren affekt. Slik kommer da også hans velgerforakt svært tydelig til uttrykk.

«Velgerne har ikke fått inngående kunnskap,» skriver han. Til tross for at EØS-avtalen har vært kontinuerlig debattert siden før den ble undertegnet i 1992. Nei til EU og flere politiske partier har agitert kontinuerlig mot ett eller flere EU-direktiver i norsk offentlighet siden 1995. Det er knapt noe tema som mer jevnlig har fått medieoppslag i så lang tid. Det måtte i så fall være kongehuset.

Videre påstår han at en stor del av velgernes angivelige mangel på kunnskap skyldes at Arbeiderpartiet la lokk på saken i 1993. Som om Arbeiderpartiet noensinne har styrt hva andre partier skal løfte fram i noen valgkamp? For ikke å snakke om åtte stortingsvalgkamper på rad? Det er nærliggende å spørre om varaordføreren i det hele tatt følger de deler av norsk politisk debatt som ikke vedrører kommunale sakspapirer i Moss?

Det var 52 prosent av velgerne som stemte nei ved folkeavstemningen i 1994. Det er snart 27 år siden. Faktisk hadde ingen av dagens velgere under 45 år stemmerett den gangen, så noe kan jo ha gått i glemmeboka. La meg derfor minne Ekroll om at både Venstre og KrF på den tiden var tilhengere av EØS-avtalen, men mot norsk EU-medlemskap. Det samme gjaldt Landsorganisasjonen i Norge (LO) og organisasjonen Sosialdemokrater mot EU. Det var med andre ord slik at en stor andel av dem som stemte mot EU, faktisk var tilhengere av EØS-avtalen. Det ble også fra disse argumentert for at EØS-avtalen var tilstrekkelig og at medlemskap nettopp derfor ikke var nødvendig.

Mange er stadig overbevist om at vi hadde fått et ja-flertall i folkeavstemningen om det ikke hadde vært for EØS-avtalen. Det vil vi aldri få vite, men faktum er at oppslutningen om EØS-avtalen har vært formidabel i all den tid vi har hatt den. Jeg minner om at EØS-avtalen ble ratifisert med støtte fra mer enn tre firedeler av Stortinget. Den gangen var det kun SV og Senterpartiet som stemte mot avtalen. Det eneste som har endret seg i så måte er at Venstre ikke lenger bare er tilhengere av EØS-avtalen, men er også tilhengere av norsk medlemskap i EU.

Fremdeles er det svært mange av velgerne som er tilhengere av EØS-avtalen. To tredeler faktisk. Det er også et flertall av SVs og Senterpartiets velgere som sier de ville støttet avtalen ved en eventuell folkeavstemning. Mener Ekroll at SV og Senterpartiet ikke er i stand til å informere sine egne velgere? Ekroll hevder at mostanden mot EØS-avtalen er økende. Det er den faktisk ikke. Tvert imot. Støtten til avtalen er nå på sitt aller høyeste. Det for så vidt ikke en uvanlig nybegynnerfeil i politikken å skylde på velgernes manglende kunnskap når man ikke får tilslutning til sitt eget syn, men særlig sjarmerende er det ikke.

For ordens skyld: Medlemslandene i EU har ikke avgitt suverenitet til EU. De har delegert myndighet til EU. Om medlemslandene hadde avgitt sin suverenitet ville ikke Storbritannia unilateralt kunnet beslutte å melde seg ut. EU er altså et samarbeid mellom suverene stater. De deltar i dette så lenge de ser seg tjent med det. Vi kan konstatere at oppslutningen om EU-medlemskapet i de resterende 27 medlemslandene har økt betydelig etter brexit. Vi kan også konstatere at norske velgere ikke ser ut til å ønske seg britiske tilstander til jul.