I dagens politiske kvarter (08.des) på NRK opplevde vi nok en gang en blek utgave av finansminister Vedum. Ja, han fremstod mer som en gjerrig storbonde. Bakgrunnen for debatten med en økonom, var om økt hjelp til fattige, ville gi økt prisstigning og dermed økte lånerenter.

Vi får daglig meldinger om at stadig flere mennesker sliter økonomisk. Vedvarende økte strømkostnader (til tross for statlig støtte), lånekostnader som nå begynner å bli tyngende; et lån på 3 millioner kroner har økt de årlige rentekostnader med 60 000. En familie som tidligere hadde et matbudsjett på 8000 i måneden, må i dag betale cirka kr 9 000 for de samme varene.

Fattighuset, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon melder om stadig flere mennesker som har behov for hjelp. Mange enslige forsørgere, minstepensjonister, uføretrygde og ukrainske flyktninger står i kø for å få mat og klær. Pengene strekker ikke til i vinterkulda. Folk sulter og fryser!

Så tilbake til Vedum. Han forsvarer politikken som Arbeiderpartiet og Senterpartiet fører overfor de svakeste i samfunnet. I dagens debatt var han tydelig på at økt støtte til flere titalls tusen trengende mennesker, vil kunne øke prisstigningen og dermed bære ved til rentehevingsbålet. Dette ble blankt avvist økonomen i studio, og det er flere økonomer som hevder det samme.

Et eksempel; bruk av 30 milliarder av oljefondets 12 000 milliarder kroner for å redusere det meste av fattigdommen, ville øke prisene med 0,1%; altså ha ubetydelig effekt på økte renter.

Støre og Vedums stadig henvisninger til rentespøkelse mot å bevilge flere penger for å bøte på fattigdom er feil. Å spise seg mett og å slippe å fryse gir IKKE økt prisstigning.

Støre og Vedum opplever at støtten blant velgerne har sunket dramatisk siden jubeldagene i fjor høst. Årsakene til dette er flere. Men i flere år før valget ble det lovet gull og grønne skoger. Når Vedum var på det mest brautende, ble han sett på som «Lille Trump». I talemåter ble by og land ble satt opp mot hverandre; innbyggerne på Grünerløkka var cafe-latte drikkende personer, byråkratene innenfor Ring 3 syntes å være mest opptatt gjøre det vanskelig for distriktene. Nedlagte lensmannskontorer skulle igjen få lys i kontorene mellom 08 – 16. Nedleggingstruede fødeavdelinger skulle slippe å være truet lenger. Kommuner og fylker som ønsket skilsmisse, skulle få dekket omgjøringskostnader.

Uttrykket «opp som en bjønn, og ned som en skinnfell» har neppe vært mer passende, når vi sammenligner hva Senterpartiet lovet, og hva de har gjennomført. Velgerne har for lengst gjennomskuet politikerlovnader. Vi kan heldigvis «tenke sjæl».

En grov svartmaling av deler av samfunnsutviklingen i perioden 2017-2021, og utallige lovnader om hva partiet skulle gjøre i regjering, sammen med altfor liten innsats mot de aller svakeste i samfunnet er hovedårsakene til at regjeringspartiene har dårlige målinger.