Fartsdump og mareritt

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DebattNå er det et år siden jeg fikk slaget som bandt meg til en rullestol når jeg skal bevege meg innendørs såvel som utendørs. Jeg vil si at maken til sjåførene til Moss Taxi skal en lete lenge for å finne, men hva hjelper vel det. Når jeg må kjøre taxi så gelder det maxitaxi. I taxien blir jeg og alle andre rullestolbrukere plassert bak i maxitaxien og da begynner marerittet. Fartsdumper i haugevis. Jeg vil be en fra vegvesenet eller Moss Kommune om å ta en prøvetur f,eks i Anna Hagmannsgate, steinsetten i Rådhusgaten eller fritt valg i gater med fartsdumper. Selv om sjåførene reduserer hastigheten til gåhastighet blir hver fartsdump et mareritt. Uansett hvor godt du holder deg fast i armlenene, blir en kastet opp og ned, hvis en har smerter i tillegg, så bedrer ikke det situasjonen. Et annet forhold er om tettheten mellom fartsdumpene er virkelig nødvendig, noen steder er det 10m mellom to humper.

Spesielt de store bilene må bremse ned ved passering av humpene , når humpen er passert gis det full gass for å øke hastigheten til neste hump osv. Nå snakker vi om forurensing. Hver gang det blir gitt gass etter en hump øker drivstofforbruket og mengder av avgasser blir resultatet. Mye av denne ekshausten er diesel eller bensin. Det ser vi i alle gatekryss etter en tørr periode uten regn , da blir det såpeglatt når regnet kommer.

Når fartsgrensen er 30km – 60km er det bare bløff, hastigheten blir vesentlig lavere hvis man tar hensyn til forstillingen på bilen og komforten til fører og passasjerer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags